Elevenes samarbeidsferdigheter i kroppsøving

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet i kroppsøving, med tilhørighet til grunnskolelærerutdanning 1.–7. ved institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Masteroppgaven er en del av forskningsprosjektet Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd, NTNU, 2019). LAB-TEd er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Norges arktiske universitet (UiT). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

I denne masteroppgaven søker vi svar på problemstillingen: «Hvordan kan kroppsøvingslæreren sine valg av aktiviteter, gruppestruktur og utemiljø innvirke på elevenes samarbeidsferdigheter?». Målet med oppgaven er å undersøke hvordan kroppsøvingslæreren kan bidra til å fremme elevenes samarbeidsferdigheter, gjennom å gjøre aktive endringer ved bruk av ulike aktiviteter, gruppestrukturer og utemiljø. For å undersøke dette har vi benyttet Newell (1986) sin modell om rammefaktorer (constraints), der vi ser nærmere på hvordan læring av samarbeidsferdigheter skjer i samspill mellom individets forutsetninger, oppgavens art og miljøets utfordringer. For å undersøke elevenes samarbeidsferdigheter har vi tatt utgangspunkt i Johnson et al. (2006) sine fem enkeltkomponenter for et velfungerende samarbeid.

For å kunne gjennomføre undervisning som kan bidra til å svare på vår problemstilling, er denne oppgaven designet som et aksjonsforskningsprosjekt. Aksjonen ble gjennomført ved en grunnskole i Trøndelag, i januar 2022. Her har vi samarbeidet tett med våre to medforskere, som er kroppsøvingslærere på 3. trinn og 4. trinn. Over en periode på 3 uker har vi gjennomført sju undervisningsøkter i kroppsøving med totalt 17 ulike aktiviteter. Underveis i aksjonen har vi gjort endringer i oppgavene og gruppesammensetningen, samtidig som vi har benyttet ulike utemiljø. De to trinnene har gjennomført aktiviteter innenfor ulike fokusområder, herunder problemløsningsaktiviteter og lagaktiviteter. Totalt har 180 elever deltatt i prosjektet. I tillegg til oppgavens problemformulering ønsket vi også gjennom denne aksjonen å bidra til endring ved skolen hvor prosjektet finner sted, i retning av økt bevissthet omkring de ulike mulighetene i utemiljøet rundt skolen. Dette målet var utformet av oss, sammen med lærere og skoleleder ved den aktuelle skolen.

Aksjonsforskningen hadde en kvalitativ tilnærming og for å hente inn nødvendig datamateriale har vi benyttet metodetriangulering. Herunder observasjon av undervisningsøkter, intervju av våre to medforskere, samt feltdagbok. Analysearbeidet er inspirert av en konstant komparativ analyse metode, og analysen av datamaterialet ga oss følgende funn: (1) Miljøet har betydning for hvor utfordrende samarbeidsoppgavene er, (2) Åpne oppgaver gjør det vanskeligere å forstå hvilken rolle man skal ta i samarbeidet, (3) Tilpasset vanskelighetsgrad har betydning for kommunikasjon, (4) Elevene tenderer til å slutte å jobbe for laget når de tror de ikke kan vinne, (5) Organisert ledelse og gruppestørrelse har betydning for samarbeidsforhold.

Våre funn viser at både samarbeidsferdigheter og rammefaktorer er komplekst, men vi ser at bruken av rammefaktorer som et didaktisk verktøy kan være med på å gi en forståelse for hvordan man kan jobbe med samarbeidsferdigheter i kroppsøvingsundervisningen. Vi ser også at bruk av ulike aktiviteter, gruppestrukturer og utemiljø har betydning for i hvor stor grad elevene får jobbet med de ulike samarbeidselementene. Læreren må derfor ta bevisste valg innenfor de ulike rammefaktorene, med utgangspunkt i hvilke samarbeidsferdigheter man ønsker at elevene skal få mulighet til å utvikle. Vi ser også at en induktiv undervisningsmetode, der elevene selv får utforske, finne egne løsninger og reflektere over egne erfaringer, vil være nyttig for at elevene får utfordret sine samarbeidsferdigheter. Aksjonsforskningsprosjektet har også bidratt til at vi og våre medforskere har fått økt kunnskap og bevissthet omkring hvordan små endringer i undervisningen kan få store konsekvenser for hvilke ferdigheter elevene får mulighet til å tilegne seg.

Nøkkelord: Dynamisk systemteori, affordances, rammefaktorer, utemiljø, samarbeid, samarbeidslæring, sosiale ferdigheter, læringslandskap, kroppsøving.

This master's thesis is written in physical education, with affiliation to primary school teacher education 1.–7. at the Department of Teacher Education at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). This master's thesis is part of the research project Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd, NTNU, 2019). LAB-TEd is a collaborative project between NTNU and the Norwegian Arctic University (UiT). In this project, we seek answers to the problem: «How can the physical education teacher's choice of activities, group structure outdoor environment affect students' collaboration skills?»

The aim of the assignment is to investigate how the physical education teacher can contribute to promoting the students' cooperation skills, by making active changes using different activities, different group structures and using different outdoor environments. To investigate this further, we have used Newell's (1986) constraints model, where we look more closely at how learning of collaboration skills takes place in the interaction between the individual's prerequisites, the nature of the task and the environment's challenges. To examine students' collaboration skills, we have used Johnson et al. (2006)'s five individual components for good collaboration.

To be able to conduct teaching that can help answer our problem, this assignment is designed as an action research project. The action was conducted at a primary school in Trøndelag, in January 2022. Here we have collaborated closely with two co-researchers, who are physical education teachers in 3rd grade and 4th grade. Over a period of 3 weeks, we have tested 17 different activities. During the process, we have amended the environment, the tasks, and the group composition. The two school classes have conducted activities within different focus areas, including problem-solving activities and team activities. A total of 180 students have participated in the project, and we have collaborated all the way with our two fellow researchers at the two classes. In addition to the thesis problem formulation, the project also aimed to contribute to change at the school where the project takes place, in the direction of increased awareness of the numerous opportunities in the outdoor environment around the school. And to contribute to increased understanding of how changes within various framework factors can give consequences for students' learning outcomes.

The action research had a qualitative approach and to obtain the necessary data material we have used method triangulation. Including observation of seven teaching sessions, interviews with our two co-researchers, and a field diary. The analysis work is inspired by a constant comparative analysis method, and the analysis of the data material gave us the following findings: (1) The environment is important for how challenging the collaboration tasks are, (2) Open tasks makes it more difficult to understand which role you should take in the collaboration, (3) Adapted difficulty is important for communication, (4) Students tend to stop working for the team when they think they cannot win, (5) Organized leadership and group size are important for collaboration.

Our findings show that both collaboration skills and «constraints» are complex, but we see that the use of «constraints» as a pedagogical tool can help to provide an understanding of how to work with collaboration skills in physical education teaching. We also see that the use of different activities, group structures and the choice of outdoor environment are important for the extent to which the students get to work with the various collaboration elements. The teacher must therefore make conscious choices within the various framework factors, based on which collaboration skills one wishes the students to have the opportunity to develop. At the same time, we see that an inductive teaching method, where the students themselves can explore, find their own solutions, and reflect on their own experiences, will be useful for the students to challenge their collaboration skills. The action research project has also contributed to us and our fellow researchers gaining increased knowledge and awareness of how slight changes in teaching can have major consequences for which skills students are given the opportunity to acquire.

Keywords: Dynamic systems theory, affordances, constraints, outdoor environment, collaboration, collaborative learning, social skills, learning landscape, physical education.