«Jeg ser ikke inn i hodet hennes!» En studie av elevers litterære samtaler omkring novellen «JEG/MON», og dens evne til å skape forståelse for andre

Abstract

Sammendrag

Våren 2021 startet NTNU opp et prosjekt kalt PRANO – Praksisforankrede norskfaglige masterprosjekter, som min masteroppgave er utarbeidet fra. Derfor har jeg gjennomført forskning i klasserommet og brukt elever som informanter.

Fokuset for min masteroppgave er litteraturundervisning, og jeg har undersøkt hvordan lesing av litteratur kan bidra til forståelse for andre. Med tanke på det Martha Nussbaum skriver om at litteratur og kunst kan gjøre oss mer tenksomme og lede til større emosjonell forståelse for andre mennesker (Nussbaum, 2016, s. 11). Samtidig vektlegger læreplanen under norskfagets kjerneelementer, at «elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Udir, NOR01-06).

I min datainnsamlingsprosess har jeg samarbeidet med en medstudent, som skriver oppgave om samisk litteratur, og sammen lagde vi et undervisningsopplegg til klasse 8C, som vi hentet inn data fra. Vi la opp til en økt hvor elevene skulle utføre litterære samtaler om novellen «JEG/MON», fra ungdomsantologien Riimin ramiin av redaktør Sigbjørn Skåden. En novelle om en samisk jente som sliter med sin egen identitet. Elevene fikk også noen skriftlige oppgaver knyttet til novellen, som vi tok inn som datamatrial i tillegg til lydopptak fra de litterære samtalene. I forkant av datainnsamlingen gjennomførte jeg og min medstudent hvert vårt undervisningsopplegg i hver vår gruppe som C-klassen var delt inn i (C1 og C2), knyttet til våre fokusområder. Noe som gjorde at elevene hadde ulike utgangspunkt med seg inn i de litterære samtalene. Jeg har derfor tatt for meg et lydopptak fra gruppe C1 og to opptak fra C2 i analysen min. For å sammenligne samtalene til elevene på tvers av de to gruppene, og innad den gruppen som fikk en introduksjonsøkt knyttet til mitt fokusområde. I tillegg har jeg gjort en analyse av novellen, som jeg setter opp imot elevenes tolkninger i drøftingen.

For å belyse mine funn har jeg drøftet og forankret dem i teori som tar for seg litteraturundervisning og bruken av litterære samtaler som metode. Jeg bruker også teori som omhandler litteraturenes evne til å skape empati og medfølelse, samt litteraturens mulighet for identitetsdannelse. Ellers benytter jeg meg av narratologi og hermeneutikk og litterære begreper, som metafor, symbol, personkarakterisering og tommeplasser, for å sette ord på både mine og elevenes tolkninger av novellen «JEG/MON».

Det jeg fant ut var at om litteraturundervisning skal bidra til å vekke forståelse for andre, må tekster som inviterer til et godt bekjentskap og følelser knyttet til de litterære karakterene brukes. Det viste seg også at elevene var blitt preget av undervisningen som de fikk i forkant av vår datainnsamling. Hvordan man som lærer legger opp undervisningen rundt teksten har altså betydning for hvordan elevene tolker det hovedpersonen opplever. Samtidig fant jeg ut at elevenes litterære kompetanse påvirker i hvilken grad elevene forstår teksten. Det er derfor viktig å gi elevene de redskapene de trenger for å tolke tekster, om de skal få full forståelse for handlingen og hovedpersonens liv. Ellers viste det seg at litterære samtaler var en god metode for å få elevene til å drøfte rundt novellen. Siden de sammen hjalp hverandre til å få en større forståelse for teksten og hovedpersonen, enn det de trolig ville ha gjort individuelt.

Abstract

During spring of 2021, NTNU started a project called PRANO - Praksisforankrede norskfaglige masterprosjekter (Practice-based Norwegian academic master project), witch my master`s thesis is developed from. That’s way I have conducted research in the classroom and used students as informants, to develop my master's thesis.

The focus of my master's thesis is literature teaching, where I've studied how reading literature can contribute to the understanding of others. Considering that Martha Nussbaum writes about literature and art that can make us more thoughtful and lead to greater emotional understanding of others (Nussbaum, 2016, s. 11). While also emphasizing the core elements of the Norwegian subjects curriculum, «elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (students should read texts to experience, be engaged, wonder, learn and gain insight into other people's thoughts and living conditions” (Udir, NOR01-06).

I cooperated with a fellow student who is writing a master thesis about Sami literature, In the process of collecting data. Together we made a teaching session for class 8C, to retrieve data, where our students conducted literary conversations about the novel «JEG/MON», from the anthology of young people Riimiin ramiin, by editor Sigbjørn Skåden. A novel about a Sami girl who struggles with her identity. The students also received some written assignments related to the novel, which we took in as data material in addition to recordings from the literary conversations. In advance of collecting data, me and my fellow student made separate teaching sessions for both groups that class C was split into (C1 and C2), related to our focus areas. Which means the students had different starting points into the literary conversations. I've therefore used one recording from group C1, and two recordings from C2 in my analysis. To compare student conversations across the two groups, and within the group that got the introduction related to my focus area. In addition, I did an analysis of the novel, which I then put up against the students interpretations as part of my discussion.

To illustrate my findings, I have discussed and linked them to theory that addresses literature teaching and the use of literary conversations as a method. I also use theory that addresses the literatures ability to create empathy and compassion, as vel as literature’s opportunity for identity formation. Otherwise, I use narratology and hermeneutics and literary concepts as metaphor, symbol, personal characterization and empty spaces, to put words on mine and the student’s interpretations of the novel «JEG/MON».

I figured out that if literature teaching should contribute to evoke understanding for others, texts that invite to good acquaintance and feelings related to the literary characters must be used. It also turns out that the teaching before our data collection influenced the students. How you as a teacher set up your lessons around texts, has significance for how the students interpret what the main character experiences. I also found out that the students' literary competence affects to what extent the students understand the text. It is therefore important to give students tools that are needed to interpret texts, to get a holistic understanding of the story and main character's life. Having literary conversations between the students turned out to be a good method to initiate discussion around the novel. Because the students helped each other to a greater understanding of the text and main character, than they probably would have done individually.