| dc.description.abstract | Sammendrag
Våren 2021 startet NTNU opp et prosjekt kalt PRANO – Praksisforankrede norskfaglige
masterprosjekter, som min masteroppgave er utarbeidet fra. Derfor har jeg gjennomført
forskning i klasserommet og brukt elever som informanter.
Fokuset for min masteroppgave er litteraturundervisning, og jeg har undersøkt hvordan
lesing av litteratur kan bidra til forståelse for andre. Med tanke på det Martha Nussbaum
skriver om at litteratur og kunst kan gjøre oss mer tenksomme og lede til større
emosjonell forståelse for andre mennesker (Nussbaum, 2016, s. 11). Samtidig
vektlegger læreplanen under norskfagets kjerneelementer, at «elevene skal lese tekster
for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og
livsbetingelser» (Udir, NOR01-06).
I min datainnsamlingsprosess har jeg samarbeidet med en medstudent, som skriver
oppgave om samisk litteratur, og sammen lagde vi et undervisningsopplegg til klasse 8C,
som vi hentet inn data fra. Vi la opp til en økt hvor elevene skulle utføre litterære
samtaler om novellen «JEG/MON», fra ungdomsantologien Riimin ramiin av redaktør
Sigbjørn Skåden. En novelle om en samisk jente som sliter med sin egen identitet.
Elevene fikk også noen skriftlige oppgaver knyttet til novellen, som vi tok inn som
datamatrial i tillegg til lydopptak fra de litterære samtalene. I forkant av
datainnsamlingen gjennomførte jeg og min medstudent hvert vårt undervisningsopplegg
i hver vår gruppe som C-klassen var delt inn i (C1 og C2), knyttet til våre fokusområder.
Noe som gjorde at elevene hadde ulike utgangspunkt med seg inn i de litterære
samtalene. Jeg har derfor tatt for meg et lydopptak fra gruppe C1 og to opptak fra C2 i
analysen min. For å sammenligne samtalene til elevene på tvers av de to gruppene, og
innad den gruppen som fikk en introduksjonsøkt knyttet til mitt fokusområde. I tillegg
har jeg gjort en analyse av novellen, som jeg setter opp imot elevenes tolkninger i
drøftingen.
For å belyse mine funn har jeg drøftet og forankret dem i teori som tar for seg
litteraturundervisning og bruken av litterære samtaler som metode. Jeg bruker også
teori som omhandler litteraturenes evne til å skape empati og medfølelse, samt
litteraturens mulighet for identitetsdannelse. Ellers benytter jeg meg av narratologi og
hermeneutikk og litterære begreper, som metafor, symbol, personkarakterisering og
tommeplasser, for å sette ord på både mine og elevenes tolkninger av novellen
«JEG/MON».
Det jeg fant ut var at om litteraturundervisning skal bidra til å vekke forståelse for
andre, må tekster som inviterer til et godt bekjentskap og følelser knyttet til de litterære
karakterene brukes. Det viste seg også at elevene var blitt preget av undervisningen
som de fikk i forkant av vår datainnsamling. Hvordan man som lærer legger opp
undervisningen rundt teksten har altså betydning for hvordan elevene tolker det
hovedpersonen opplever. Samtidig fant jeg ut at elevenes litterære kompetanse påvirker
i hvilken grad elevene forstår teksten. Det er derfor viktig å gi elevene de redskapene de
trenger for å tolke tekster, om de skal få full forståelse for handlingen og
hovedpersonens liv. Ellers viste det seg at litterære samtaler var en god metode for å få
elevene til å drøfte rundt novellen. Siden de sammen hjalp hverandre til å få en større
forståelse for teksten og hovedpersonen, enn det de trolig ville ha gjort individuelt. | |
| dc.description.abstract | Abstract
During spring of 2021, NTNU started a project called PRANO - Praksisforankrede
norskfaglige masterprosjekter (Practice-based Norwegian academic master project),
witch my master`s thesis is developed from. That’s way I have conducted research in
the classroom and used students as informants, to develop my master's thesis.
The focus of my master's thesis is literature teaching, where I've studied how reading
literature can contribute to the understanding of others. Considering that Martha
Nussbaum writes about literature and art that can make us more thoughtful and lead to
greater emotional understanding of others (Nussbaum, 2016, s. 11). While also
emphasizing the core elements of the Norwegian subjects curriculum, «elevene skal lese
tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers
tanker og livsbetingelser» (students should read texts to experience, be engaged,
wonder, learn and gain insight into other people's thoughts and living conditions” (Udir,
NOR01-06).
I cooperated with a fellow student who is writing a master thesis about Sami literature,
In the process of collecting data. Together we made a teaching session for class 8C, to
retrieve data, where our students conducted literary conversations about the novel
«JEG/MON», from the anthology of young people Riimiin ramiin, by editor Sigbjørn
Skåden. A novel about a Sami girl who struggles with her identity. The students also
received some written assignments related to the novel, which we took in as data
material in addition to recordings from the literary conversations. In advance of
collecting data, me and my fellow student made separate teaching sessions for both
groups that class C was split into (C1 and C2), related to our focus areas. Which means
the students had different starting points into the literary conversations. I've therefore
used one recording from group C1, and two recordings from C2 in my analysis. To
compare student conversations across the two groups, and within the group that got the
introduction related to my focus area. In addition, I did an analysis of the novel, which I
then put up against the students interpretations as part of my discussion.
To illustrate my findings, I have discussed and linked them to theory that addresses
literature teaching and the use of literary conversations as a method. I also use theory
that addresses the literatures ability to create empathy and compassion, as vel as
literature’s opportunity for identity formation. Otherwise, I use narratology and
hermeneutics and literary concepts as metaphor, symbol, personal characterization and
empty spaces, to put words on mine and the student’s interpretations of the novel
«JEG/MON».
I figured out that if literature teaching should contribute to evoke understanding for
others, texts that invite to good acquaintance and feelings related to the literary
characters must be used. It also turns out that the teaching before our data collection
influenced the students. How you as a teacher set up your lessons around texts, has
significance for how the students interpret what the main character experiences. I also
found out that the students' literary competence affects to what extent the students
understand the text. It is therefore important to give students tools that are needed to
interpret texts, to get a holistic understanding of the story and main character's life.
Having literary conversations between the students turned out to be a good method to
initiate discussion around the novel. Because the students helped each other to a greater
understanding of the text and main character, than they probably would have done
individually. | |
