Læreres møte med folkehelse og livsmestring

Abstract

Med implementeringen av fagfornyelsen (LK20) har lærere i dagens skole fått et tydeligere mandat knyttet til psykisk helsefremmende arbeid. Med innføring av folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige temaer, har lærere blant annet blitt pålagt å undervise i tematikk innenfor psykisk helse og livsmestring. Tidligere studier viser at lærere mangler kompetanse til å snakke med elever om psykisk helse, selv om ungdom rapporterer økende grad av psykiske helseplager. Det finnes relativt lite forskningsbasert kunnskap vedrørende læreres psykisk helsefremmende arbeid i norsk skolekontekst, og i denne studien har fokuset vært rettet mot læreres refleksjoner omkring folkehelse og livsmestring i skolen. Hovedproblemstillingen i denne masterstudien er: «Hvordan arbeider lærere med folkehelse og livsmestring (FoL) i skolen?» Studiens problemstilling ble belyst ved hjelp av to forskningsspørsmål knyttet til læreres tanker omkring folkehelse og livsmestring i skolen, og hvordan lærere reflekterer omkring sin egen rolle knyttet til psykisk helsefremmende arbeid i skolen. Studiens empiri består av kvalitative intervjuer med fire lærere på videregående, for å utdype deres refleksjoner på å skulle trekke inn livsmestringstematikk og psykisk helse i deres undervisning. Sentrale hovedfunn viser at lærerne i denne studien er positive til å trekke inn folkehelse og livsmestring i deres undervisning. De vektlegger personlig egnethet, det å bygge gode relasjoner til elevene, og det å trekke inn virkelighetsnære eksempler i undervisningen som sentrale faktorer for å lykkes med det helsefremmende arbeidet gjennom folkehelse og livsmestring. I tillegg viser funn at elevene er mottakelige for undervisning omkring psykisk helse og livsmestringstematikk. Empirien viser også at lærerne etterspør flere ressurser, særlig når det gjelder undervisning omkring sensitive temaer. Dette er i tråd med tidligere forskning. Videre viser funn at det har vært lite tilrettelegging fra skoleledelse, og de etterspør mer tid til planlegging og arbeid med folkehelse og livsmestring. Lærerne oppfatter det nye tverrfaglige temaet som omfattende, hvor de uttrykker det har vært opp til den enkelte lærer å engasjere seg i det nye temaet. Basert på funn i studien mener jeg at skoleledelse og lærere trenger mer støtte i deres psykiske helsefremmende arbeid gjennom folkehelse og livsmestring. Det må tilrettelegges for at lærere og den enkelte skole får den nødvendige kompetansen gjennom videre- og etterutdanning eller kursing. Det kan også være formålstjenlig å vie en større plass til de tverrfaglige temaene i lærerutdanningen, særlig hvilken plass psykisk helse skal ha. Det bør også komme klarere retningslinjer på hvordan undervisningen omkring folkehelse og livsmestring på best mulig måte kan organiseres. I tillegg bør det legges mer til rette for at lærere får mer tid til å ivareta temaet på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Ansvaret for det psykiske helsefremmende arbeidet i skolen bør ikke bare legges på den enkelte lærer, men være et felles ansvar.

With the implementation of «fagfornyelsen» (LK20), teachers in today's school have been given a clearer mandate related to mental health promotion work. With the introduction of «public health and well-being» as one of three interdisciplinary topics, teachers have, among other things, been required to teach topics within mental health and well-being. Previous studies show that teachers lack the competence to talk to their students about mental health, even though adolescents report increasing degrees of mental health issues. There is relatively limited research-based knowledge regarding teacher’s mental health promotion work in the Norwegian school context, and in this study the focus has been on teachers' reflections on «public health and well-being» in school. The main thesis question in this study is: How do teachers work with «public health and well-being» (FoL) in school? The study's issue was elucidated with the help of two research questions related to teachers' thoughts about «public health and well-being» in school, and how teachers reflect on their own role related to mental health promotion work in school. The findings in this study consists of qualitative interviews with four teachers in upper secondary school, in order to deepen their reflections on the need to include life mastery topics and mental health in their classroom work. The main findings show that the teachers in this study are positive about including «public health and well-being» in their teaching. They emphasize personal suitability, building good relationships with students, and including real-life examples in their teaching as key factors in the success of health-promoting work through «public health and well-being». In addition, findings show that students are receptive to teaching about mental health and well-being issues. Empirical evidence shows that teachers demand more resources, especially when it comes to teaching regarding sensitive topics. This is in line with previous research. Furthermore, findings show that there has been little facilitation from school management, and they demand more time for planning and work with «public health and well-being». The teachers perceive the new interdisciplinary theme as comprehensive, where they express that it has been up to the individual teacher to get involved in the new interdisciplinary theme. Based on findings in the study, I believe that school management and teachers need more support in their mental health promotion work through «public health and well-being». Arrangements must be made for teachers and the individual school to acquire the necessary competence through education or courses. It may also be appropriate to devote more space to the interdisciplinary topics in teacher education, especially the place of mental health as a theme. There should also be clearer guidelines on how the teaching of «public health and well-being» can be organized in the best possible way. In addition, more arrangements should be made for teachers to have more time to address the topic in an appropriate way in teaching. The responsibility for the mental health promotion work in the school should not only be placed on the individual teacher, but be a joint responsibility.