Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial i matematikk ved bruk av digitale læremidler

Abstract

Opplæringstilbudet i skolen skal ta høyde for hver enkelt elevs evner og forutsetninger. Elever med stort læringspotensial i matematikk har behov for tilpasset opplæring for å få best mulig utbytte av undervisningen og anledning til å fullende sitt potensial i faget. Skolehverdagen blir stadig mer digitalisert, hvilket preger undervisningen blant annet i form av at lærebøker har blitt byttet ut med digitale læremidler i flere klasserom som primært undervisningsmateriell. Studiens formål var å få bedre kjennskap til læreres oppfatninger med tanke på å tilpasse opplæringen for elever med stort læringspotensial i matematikk og hvordan de opplever å tilrettelegge for disse elevene ved bruk av digitale læremidler.

Forskningsspørsmålet ble undersøkt gjennom en kvalitativ intervjustudie med et utvalg bestående av fire matematikklærere på ungdomstrinnet som hadde digitale læremidler som primært læremiddel i undervisningen. Gjennom tematisk analyse ble datamaterialet delt inn i fem temaer: 1) Digitale læremidler, elever med stort læringspotensial i matematikk og tilpasset opplæring: begrepsavklaring og -forståelse satt i sammenheng, 2) Fagfornyelse, betaversjoner og digitale læremidler under utvikling, 3) Balansen mellom det digitale og analoge - ensformighet og variasjon i undervisningen, 4) Lærerens handlingsrom med digitale læremidler i kombinasjon med oppgaveutvalg, læringsutbytte og tilpasning og 5) Tilpasset opplæring i praksis for elever med stort læringspotensial i matematikk.

Studiens resultater fordelt innenfor de fem temaene viser blant annet at deltakernes kunnskap om elevgruppen og tilpasningene de gir dem i all hovedsak er erfaringsbasert, men like fullt i stor grad sammenfallende med karakteristikker og kjennetegn faglitteraturen trekker frem knyttet til elevene med stort læringspotensial i matematikk. Videre tar deltakerne til orde for at variasjon er særlig viktig i tilpasset opplæring for elevgruppen og at digitale læremidler her må brukes bevisst og hensiktsmessig – dette i tråd med deltakernes poengtering av viktigheten med balanse mellom å tidvis la elevene jobbe digitalt og tidvis mer fysisk og konkret med lære- og skrivebøker. Funnene viser også at hvordan deltakerne bruker de digitale læremidlene i tilpasningsarbeidet er preget av læremidlenes kvalitet. De opplever at de digitale læremidlene de har tilgjengelig har flere feil og mangler slik de er utformet nå, men er samtidig optimistiske med tanke på å få et bedre kvalitetsmessig læremiddel i fremtiden da de ser det som en prosess i utvikling og at det er mange fordeler ved det digitale slik som fleksibiliteten det gir i undervisningen, allsidigheten læremidlene har i arbeid med matematikkoppgave og muligheten til adaptive læringsløyper.

Funnene ble deretter drøftet opp mot teori om elever med stort læringspotensial i matematikk, tilpasset opplæring, digitale læremidler og TPACK-modellen som omhandler lærerens kompetanse i undervisningssituasjoner der teknologi blir benyttet. Overordnet sett lander oppgaven på at deltakernes opplevelser og oppfatninger knyttet til å bruke digitale læremidler i forbindelse med tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial i matematikk er sammensatt, og at det digitale formatet har utviklingspotensial der mulighetene formatet gir bør utnyttes bedre. Videre er de digitale læremidlene hovedsakelig et redskap i tilpasset opplæring og lærerens rolle sentral i om tilpasningene blir vellykkede gjennom hvordan lærerne selv tar i bruk dette redskapet i sin undervisning.

The educational provision in schools should take into account each individual student's abilities and prerequisites. Students with high learning potential in mathematics need adapted education to get the best possible benefit from the teaching and the opportunity to fulfill their potential in the subject. The classrooms are becoming increasingly digital, which influences the teaching for instance through how textbooks are being replaced by digital teaching materials in several classrooms as the primary teaching aid. The purpose of the study was to gain better insight into teachers' perceptions in regard to adapting the education for students with high learning potential in mathematics and how they experience facilitating for these students by using digital teaching materials.

The research question was investigated through a qualitative interview study with a sample consisting of four mathematics teachers at the lower secondary level who had digital teaching aids as their primary teaching aid in their classroom. Through thematic analysis the data material was divided into five themes: 1) Digital teaching materials, students with high learning potential in mathematics and digital teaching aids: concept clarification and contextual understanding, 2) Curriculum renewal, beta versions and digital teaching materials under development, 3) The balance between digital and analogue - monotony and variation in teaching, 4) The teacher's room for maneuver with digital teaching materials in combination with task selection, learning outcomes and adaptation and 5) Adapted education in practice for students with high learning potential in mathematics.

The results of the study distributed within the five topics show, among other things, that the participants' knowledge of the student group and the adaptations they give them are mainly experience-based, but nevertheless largely coincide with characteristics the academic literature highlights related to students with high learning potential in mathematics. Furthermore, the participants argue that variation is particularly important in adapted education for these students and that digital teaching materials must be used consciously and appropriately – which coincides with the participants' emphasis on the balance between letting students work digitally at times and occasionally more physically and concretely with textbooks and notebooks. The findings also show that how the participants use the digital teaching materials in their adaptational work is characterized by the quality of the teaching aids. They experience that the digital teaching aids they have available have several errors and shortcomings as they are designed now, but are at the same time optimistic about getting a better quality teaching material in the future as they see it as a process in development and that there are many benefits with the digital format such as the flexibility it provides in teaching, the versatility of the teaching aids in working with mathematical problems and the possibility of adaptive exercises.

The findings were then discussed along with the theory of students with high learning potential in mathematics, adapted education, digital teaching materials and the TPACK model which concerns the teacher's competence in teaching situations where technology is used. Overall, the thesis concludes that the participants' experiences and perceptions related to using digital teaching materials in connection with adapted education for students with high learning potential in mathematics are complex, and that the digital format has potential when it comes to development where the opportunities provided by the format should be utilized better. Furthermore, the digital teaching aids are mainly a tool in adapted education and the teacher's role is central in whether the adaptations are successful through how the teachers themselves use this tool in their teaching.