Litteraturformidling i skolen - en studie av samarbeid mellom skoler og folkebibliotek

Abstract

Leselyst har vist seg å ha større innvirkning på elevenes akademiske resultater enn det sosioøkonomisk status har (Hennig, 2019, s. 33). Bibliotekarer er eksperter på leselyst, men kun fåtallet av norske skoler har ansatte med bibliotekfaglig kompetanse (Waagene et al., 2018, s. 55). I denne studien undersøker jeg derfor hvordan et samarbeid mellom skoler og folkebibliotek kan bidra med denne kompetansen. Jeg undersøker både hva som kan inngå i et slikt samarbeid, og i hvilken grad det eksisterer i norsk kontekst i dag. Videre ser jeg på hvilke muligheter og begrensninger som ligger i et samarbeid mellom de to institusjonene. Det overordnede teoretiske rammeverket for undersøkelsen er litteraturformidling og lesemotivasjon. Problemstillingen som ligger til grunn for undersøkelsen lyder som følger:

Hvordan fungerer samarbeidet mellom folkebibliotek og skoler, og hvilke muligheter og begrensninger ligger til grunn for et slikt samarbeid?

I gjennomføringen av prosjektet har jeg benyttet meg av mixed methods, ved å kombinere kvalitativ og kvantitativ metode. For å kunne si noe om grad av samarbeid har jeg hentet inn statistikk fra nasjonalbiblioteket. I tillegg har jeg gjennomført to intervjuer med bibliotekarer ved ulike folkebibliotek, for å kunne si noe om deres erfaringer med samarbeidet. Som et supplement til statistikk og intervju, har jeg fått tilsendt bidrag fra 13 folkebibliotek i Trondheim kommune, med lokal statistikk og annen informasjon om samarbeidet. Datamaterialet mitt består altså av intervjuer, statistikk og informasjon fra ulike folkebibliotek i fylket. Analysearbeidet er gjort ut fra tre hovedkategorier som ble valgt på grunnlag av mitt datamateriale: folkebibliotekets tilbud, samarbeid og organisering/ressurser. Jeg drøfter funnene fra analysen fortløpende.

Mine funn viser at bruk av bibliotekenes tilbud er svært kommune-, skole- og læreravhengig. Undersøkelsen min bekrefter tidligere forskning på feltet som viser at den kanskje største begrensningen for et samarbeid er mangel på nasjonale og kommunale føringer (Eri, 2018). En følge av dette som kommer fram i mitt datamateriale, er at det blir vanskelig for folkebiblioteket å kommunisere med skoler, da de opplever mangel på respons. Det kommer tydelig fram at et samarbeid mellom skoler og folkebibliotek byr på mange muligheter. Først og fremst er folkebiblioteket en arena som i større grad enn skolen kan skape leselyst, da lesingen ikke kontrolleres. Videre kommer det fram at bibliotekarers kompetanse kan bidra med læringsressurser som legger til rette for utforskende undervisning og tilpasset opplæring. Mine funn viser også at et samarbeid mellom skoler og folkebibliotek kan ha en utjevnende funksjon.

The students’ desire to read has shown to be more impactful on their academic results than socio-economic status (Hennig, 2019, p. 33). Librarians are experts on reading motivation. Yet, the minority of Norwegian schools have employees that possesses library expertise (Waagene et al., 2018, s. 55). In this study, I am examining how a partnership between schools and public libraries can contribute with this expertise. I will examine the components a collaboration can consist of, as well as the degree of collaboration that exists in Norway today. I will also explore the opportunities and limitations that lies within such a partnership. The main theoretical framework for this study is the presentation of literature and reading motivation. My thesis statement is:

How does the partnership between schools and public libraries work, and which opportunities and limitations lies within such a partnership?

To examine the collaboration, I am using mixed methods, by combining qualitative and quantitative methods. The quantitative data is statistics collected from the national library and is included to determine the degree of use. I have also conducted two interviews with librarians at different public libraries to examine their experiences of the collaboration. As a supplement to the previous mentioned data, I have also received data from 13 public libraries in Trøndelag county, with both statistics and other relevant information concerning the partnership. Thus, my data consists of interviews, statistics and information provided by public libraries. I have used three main categories in the analysis, that are based on my data: the public libraries’ services, collaboration, and organization/resources. I am discussing the results consecutively throughout the analysis.

The results of this master’s thesis show that the use of the public libraries’ services varies a lot between counties, schools, and teachers. Thus, we can say that the degree of use differs considerably. My results confirm previous findings within the research field, which present the lack of guidelines for collaboration by national and local government as the main limitation (Eri, 2018). I also find that a consequence of this is that librarians find it difficult to communicate with schools, due to lack of response. I find that there are many opportunities that lies within a partnership between schools and public libraries. Primarily, it the public library is a space that foster reading motivation because the students reading is not controlled. Furthermore, the librarians’ expertise can contribute with learning resources that facilitates inquiry-based learning and adapted education. The results also indicate that a partnership between schools and public libraries can reduce inequalities.