Show simple item record

dc.contributor.advisorFebri, Maria I. M.
dc.contributor.advisorStaberg, Ragnhild Lyngved
dc.contributor.authorThu, Hanne Valde
dc.date.accessioned2022-08-27T17:19:46Z
dc.date.available2022-08-27T17:19:46Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:112394240:44029511
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3013956
dc.description.abstractUtdanning står sentralt i arbeidet med å utvikle barn og unges kompetanser slik at de kan leve bærekraftige liv. For å sikre en bærekraftig utvikling er det nødvendig å utvikle både kunnskaper, holdninger og handlinger innen tre dimensjoner: miljø- og klima, økonomi og sosiale forhold. Forskning viser at mye kunnskaper om et tema ikke nødvendigvis fører til endringer i elevers holdninger og handlinger, men også kan føre til håpløshet og handlingslammelse. Studier peker på at undervisning som fokuserer på håp og løsninger og samtidig kobles til elevenes hverdag, kan knyttes opp mot positiv utvikling av elevers bærekraftsbevissthet. Jeg har derfor gjennomført en mixed methods casestudie for å undersøke hvordan kontekstbasert undervisning kan påvirke elevers bærekraftsbevissthet. Oppgaven tar utgangspunkt i empiri samlet inn i samarbeid med et pågående forskningsprosjekt om utdanning for bærekraftig utvikling. Det ble gjennomført pre-tester, post-tester og til slutt fokusgruppeintervjuer. Studien benytter seg altså av både kvantitative og kvalitative data og utvalget består av en femteklasse ved en bynær skole. Deskriptiv statistikk fra analyse av pre- og post-tester viser tendenser til nedgang i elevenes kunnskaper og holdninger etter gjennomføring av undervisningsopplegget. Statistiske analyser tyder derimot på at denne endringen ikke er signifikant. Resultatene fra den tematiske analysen av fokusgruppeintervjuet peker på at elevene selv mener de mangler kunnskaper og de gir uttrykk for bekymring. Selv om elevene gir uttrykk for bekymring sier de også at de ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling og at de må få muligheten til det. Det diskuteres derfor om undervisningsopplegget som gjennomføres i studien min har hatt for stort teoretisk fokus på utfordringer vi står overfor. Det diskuteres også om tendensen til nedgangen kan skyldes mangel på opplevelse av å ha en reell påvirkning. Resultatene indikerer at skoler må legge til rette for at elever opplever medvirkning i skolehverdagen. Samtidig bør utdanning for bærekraftig utvikling fokusere på løsninger og kobles til elevenes hverdag slik at den oppleves relevant.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKontekstbasert undervisning for bærekraftig utvikling
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record