Læreres bruk av høytlesing i klasserommet

Abstract

Gjennom praksis og observasjon i skolen, har jeg fått inntrykk av at høytlesing brukes mindre enn før, og at forsvinner fort oppover i klassene. I denne masteroppgaven søker jeg derfor å belyse hvordan, hvor mye og hvorfor et utvalg lærere forteller og tenker om sin bruk av høytlesing i sine klasserom. Studien har som mål å besvare problemstillingen: Hvordan og hvorfor brukes høytlesing av et utvalg norsklærere fra ulike trinn? Problemstillingen belyses ved å se på hvilke forskjeller og likheter som kommer til syne med hensyn til hvor mye, hvordan og hvorfor høytlesing brukes av lærerne, og hvilke sammenhenger som viser seg mellom hvilke tekster lærerne velger og hvordan høytlesingen gjennomføres.

Datamaterialet i studien er samlet inn gjennom bruk av kvalitative, semistrukturerte intervju med seks lærere fra første til tiendetrinn i grunnskolen, hvor undersøkelsen av datamaterialet har en diskursanalytisk tilnærming. Analysen søker å trekke frem opplevelsesdiskursen, læringsdiskursen og den tekstlige diskursen, og hvordan lærerne kobler seg til disse diskursene. Funnene i denne studien blir i drøftingen sammenlignet med tidligere studier på feltet. Det viser seg gjennom studien at lærere på småskolen og starten av mellomtrinn i større grad knytter seg til opplevelsesdiskursen og er opptatt av å gi elevene en felles leseopplevelse. Lærere på slutten av mellomtrinn og på ungdomsskolen knytter seg i større grad til læringsdiskursen, og bruker høytlesing mer for lesing av fagtekster enn for lesing av skjønnlitterære tekster.

Et gjennomgående funn i denne studien er at lærere er opptatt av å fenge elevene ved høytlesing av skjønnlitteratur, og at dette gjerne ligger til grunn ved utvelgelse av tekster og bøker. Lærere på ungdomsskolen problematiserer også lesing av bøker og lengre tekster med bakgrunn i at det er mange faglærere inne i hver klasse, og at det tar tid fra alt det andre de skal gjennom i ulike fag. Gjennom å bevisstgjøre lærere på høytlesingens mange læringspotensialer i større grad, kunne man kanskje endret læreres syn på og bruk av høytlesing i skolen i en positiv retning, og bidratt til å gi høytlesingen større plass i dagens skole.

Through practice and observations in school, I have got the impression that reading aloud is used less than before, and that it gradually disappears in the older classes. In this master's thesis, I therefore seek to shed light on how, how much and why a selection of teachers tell and think about their use of reading aloud in their classrooms. The study aims to answer the question: How and why is reading aloud used by a selection of Norwegian teachers from different levels? The problem is illustrated by looking at the differences and similarities that emerge regarding how much, how and why reading aloud is used by the teachers, and what connections emerge between which texts the teachers choose and how the reading aloud is carried out.

The data material in the study was collected using qualitative, semi-structured interviews with six teachers from the first to the tenth grade in primary school, where the examination of the data material has a discourse analytical approach. The analysis seeks to highlight the experience discourse, the learning discourse, and the textual discourse, and how the teachers connect to these discourses. The findings in this study are in the discussion compared with previous studies in the field. It turns out through the study that teachers in primary school and the start of intermediate stages are to a greater extent linked to the experience discourse and are concerned with giving students a common reading experience. Teachers at the end of intermediate level and in upper secondary school are more closely linked to the learning discourse, and use reading aloud more for reading subject texts than for reading fiction texts.

A consistent finding in this study is that teachers are concerned with capturing students by reading fiction aloud, and that this is often the basis for selecting texts and books. Teachers in upper secondary school also problematize the reading of books and longer texts on the basis that there are many subject teachers in each class, and that it takes time from everything else they must go through in different subjects. By making teachers aware of the many reading potentials of reading aloud to a greater extent, one could perhaps change teachers' views on and use of reading aloud in school in a positive direction and help to give reading aloud a greater place in today's school.