Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFrostad, Per
dc.contributor.authorFerstad, Andreas Vee
dc.date.accessioned2022-08-26T17:19:55Z
dc.date.available2022-08-26T17:19:55Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110180311:15651275
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3013925
dc.description.abstractLekser har vært debattert i media i lang tid. Med et hovedpoeng at lekser skal styrke elevenes akademiske prestasjoner, har praksisen vært godtatt i den tro at det fungerer. Likevel viser forskning at dette ikke nødvendigvis er gitt. Studier viser at for elevene på barnetrinnet har lekser tilnærmet ingen nytte, men for ungdomsskolen og videregående skole vil det få mer og mer verdi for skoleprestasjoner med alder. Mye av debatten handler også om leksers bidrag til å øke forskjeller mellom elever, og hvordan det påvirker stress, press, motivasjon og tid til fritidsaktiviteter. Denne oppgaven har utgangspunkt i kvantitativ data samlet inn av forskningsgruppen Livet i Skolen (LiS) sitt prosjekt Lekser i skolen. Med bakgrunn i dette er oppgavens problemstilling følgende: «Hvilke oppfatninger har elever og foresatte til lekser, og hvilken effekt har det på motivasjon og elevenes sosiale liv?» Forskjellene er kanskje klarest mellom elever med lav- og høy sosioøkonomisk bakgrunn. Tidligere forskning viser at elevene med høy profiterer klart mest av lekser, mens elever med lav kan oppleve lekser som et hinder. Skille kan også ses mellom jenter og gutter, der jenter har større utbytte av lekser. Dette kan bidra til et prestasjonsgap på skolen. Guttene blir ofte sett på som «Tarzan i klasserommet», mens jenter gjør det faglig godt i samtlige fag, inkludert fag som tidligere var dominert av gutter. Lekser kan i tillegg oppleves som en tidstyv der tid til aktiviteter og sosial fritid til jevnaldrende og familie, blir brukt på å løse oppgaver. Om leksene hindrer barns sosiale opplevelser og kreative aktivitet, kan dette hemme grunnleggende behov for barn og unge. Læring kan også ses på som en sosial prosess i samspill med andre individer. Sosiale interaksjoner er derfor også viktig for barns utvikling og læring. Motivasjon er en viktig grunnstein for læring og trivsel i skolen. For å fremme motivasjon i skolen, må behovene autonomi, tilhørighet og kompetanse bli tilfredsstilt. Likevel kan det diskuteres at skolen og leksepraksisen i dag er mer opptatt av resultater og prøver, enn å fremme motivasjon. Motivasjonen er basert på belønning istedenfor elevenes egen interesse for faget. En slik praksis kan påvirke indre- og autonom ytre motivasjon i lengden, og negativt påvirke elevenes motivasjon for skolen som videre kan påvirke akademiske prestasjoner. Ved å se på elevers og foresattes oppfatninger til lekser, ser det ut som at ingen av gruppene er hverken enige eller uenige om lekser er nødvendig for læring. For foresatte gjelder dette også for om lekser skaper forskjeller mellom elevene. Likevel ønsker ikke elevene lekser, og de foresatte vil heller ha en skoleordning som ikke har lekser enn dagens ordning. Dette gjenspeiler også debatten i media. Man er ikke sikre på effekten av lekser, og det debatteres fram og tilbake om lekser burde være en del av skolen. Det er heller ikke overraskende at barna ikke ønsker å ha lekser selv og kan ha en sammenheng med leksers effekt på motivasjon. Lærere kan ofte gi lekser kun for å gi lekser, og uten bevissthet kan eleven ende opp med oppgaver de ikke har forutsetning på å klare. Dette kan virke demotiverende, og gå utover akademisk prestasjon og motivasjon for skolen. Det kan derfor diskuteres at leksepraksisen må endres og formålet må være klarer for å bidra til økt motivasjon.
dc.description.abstractHomework has been debated in the media for a long time. With a main focus that homework is supposed to increase students’ academic achievements, it has been an accepted practice with the belief that it works. Nevertheless, research show that this is not necessarily true. Studies show that for students in elementary school, homework has no positive effect, while for middle- and high school, homework will have increased value for academic achievements and will increase with age. Much of the debate, however, is about homework’s contribution to increased differences between students, and how it affects students´ stress, pressure, motivation and time for activities in their spare time. This study is based on quantitative data collected for the project Homework in school by the research group Life in School (LiS). Based on this, the problem to be addressed in this thesis becomes: “What perceptions do students and parents have about homework, and what effect does it have on motivation and students´ social lives?” The differences are perhaps most clear between students with low- and high socio-economic backgrounds. Research shows that students with high socio-economic background benefits more from homework, while students with low socio-economic background can experience homework as an obstacle. Differences can also be seen between girls and boys, where girls have a greater effect from homework which can be a contributor to the performance gap in school. The boys are often seen as “Tarzan”, while girls do well academically in all subjects, including subject that were previously dominated by boys. Homework can also be experienced as a time-consuming activity and can affect the time for social activities with friends and family. If homework hinders children´s social experiences and creative activities, this can hamper their development of basic needs. Learning can also be seen as a social process in interaction with other individuals. Social interactions are therefore also important for children’s development and learning. Motivation is important for learning and well-being in school. To promote motivation in school, students´ needs for autonomy, connection and competence must be satisfied. Nevertheless, it can be discussed that school and homework are today more concerned with results and tests, than promoting motivation. The motivation is based on reward instead of the student´s own interest in the subject. This practice can affect intrinsic- and integrated extrinsic motivation in the long run, and negatively affect student´s motivation for school and their academic achievements. By looking at students´ and parents´ perceptions of homework, it seems that neither agree nor disagree that homework is necessary for learning. For parents, this also applies to whether homework creates differences between the students. Nevertheless, the students do not want homework, and the parents want a school without homework. This also reflects the debate in the media. One is not sure of the effect of homework, and many believe that homework should not be a part of the school. It is also not surprising that children do not want homework themselves and may have a connection with homework´s effect on motivation. Teachers can often give homework just to do it, and without any real thought, the students can end up with homework that is not suited to their ability. This can be demotivating and affect academic achievements and motivation for school. It can therefore be discussed that homework need to change and the purpose must be clear in order to contribute to increased motivation.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleLekser; et verktøy for læring, eller en demotiverende tidstyv?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel