Visualisering av litterære sammenhenger gjennom skapelse av kart: En kvalitativ studie av utforskende litteraturdidaktikk

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan arbeid med kart kan være en del av litteraturundervisningen. I studien blir det laget og gjennomført et undervisningsopplegg der elevene skal lage et kart, basert på sin tolkning av Askeladden sin reiserute, i eventyret «Askeladden og de gode hjelperne». Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan løser elevene en oppgave der de skal presentere sin tolkning av eventyret Askeladden og de gode hjelperne som et kart?

Forskningsmetoden ligner et pedagogisk designeksperiment som utfolder seg i tre faser. I den førte fasen planlegger og forbereder jeg et undervisningsopplegg. I den andre fasen gjennomføres undervisningsopplegget og i den tredje fasen, som denne masteroppgaven er en del av, blir det gjennomført en analyse av elevproduktene fra undervisningsopplegget.

Teori om sted og kart, multimodalitetsteori, og Bakhtins kronotopbegrep utgjør teorigrunnlaget i denne oppgaven. Teorien om kart og sted blir brukt som legitimering for oppgaven. I tillegg fungerer all teori som analysegrunnlag. Analysen av undervisningsopplegget og kartene, viser at litterær kartlegging er en metode som åpner for skaperglede og utforskertrang hos elever. Jeg ser nærmere på tre konkrete eksempler for å vise ulike måter oppgaven er løst på.

Denne masteroppgaven hører til det litterær geografiske forskningsfeltet. Denne studien er ment som et bidrag til et forskningsfelt i vekst. Det er flere som har undersøkt og analysert kart i barnelitteraturen, men det er få som har undersøkt hva som skjer når barn skal lage kart selv. Jeg ønsker å finne ut hvordan fjerdeklassinger visualiserer teksten de leser. Luchetta (2015), Ivanchikova (2017) og Hones & Carter-White (2018) har gjort lignende undersøkelser på ulike universiteter med studenter. Forskjellen til denne studien er at jeg bruker fjerdeklassinger.

The purpose of this master’s thesis is to investigate how maps can be a part of the literature teaching. In the study, a teaching plan is made and implemented where the students are supposed to make a map, based on their interpretation of Askeladden's travel, in the fairy tale «Askeladden og de gode hjelperne ». The research question for this study is: How do the students solve a problem where they have to present their interpretation of the fairy tale «Askeladden og de gode hjelperne » as a map?

The research method is similar to a pedagogical design experiment that unfolds in three phases. In the first phase, I plan and prepare a teaching plan. In the second phase, the teaching plan is carried out in the classroom and in the third phase, of which this master's thesis is a part, an analysis of the student products from the teaching plan is shown.

Theory of place and map, multimodality theory, and Bakhtin's chronotope concept form the theoretical basis of this thesis. The theory of maps and places is used as identification for the thesis. In addition, all theory serves as a base for the analysis. The analysis of the teaching plan and the maps, shows that literary mapping is a method that opens for creative joy and the urge to explore among students. I take a closer look at three concrete examples to show different ways in which the task is solved further down in the thesis

This master's thesis belongs to the literary geographical field of research. This study is intended as a contribution to a growing field of research. There are several who have examined and analyzed maps in children's literature, but few have investigated what happens when children make maps themselves. I want to find out how fourth graders visualize the text they read. Luchetta (2015), Ivanchikova (2017) and Hones & Carter-White (2018) have done similar research at different universities with students. The difference with this study is that I use fourth graders instead of students at universities.