Muntlige ferdigheter i norskfagets begynneropplæring - en kvalitativ innholdsanalyse av tre lærerveiledninger etter fagfornyelsen
Master thesis
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3865]
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunnen for denne masteroppgaven har vært min interesse for betydningen av muntlige ferdigheter. Muntlighet er viktig for all form for deltakelse og læring, og er en nødvendighet for å kunne ta del i ulike roller og settinger i samfunnet. I tillegg har det nylig blitt utarbeidet en ny læreplan (LK20), og nye læremidler knyttet til denne. Forskning viser at undervisning i norske klasserom er relativt lærebokstyrt. Samtidig er min erfaring at det gis liten opplæring på lærerstudiet når det kommer til bruken og betydningen av disse.
Jeg har vært nysgjerrig på hva slags muntlighet det legges opp til i de nye lærerveiledningene og hva slags støtte som gis til læreren i dette arbeidet. Valget falt på lærerveiledninger for 2. trinn, hvor jeg har undersøkt: Hvordan kommer muntlige ferdigheter til syne i tre lærerveiledninger i norsk for 2. trinn?
Formålet med denne studien er å rette fokus mot viktigheten av muntlige ferdigheter, samt å skape en bevissthet rundt valg og bruk av lærerveiledninger. Studien kan bidra med å sette fingeren på noen kjennetegn ved lærerveiledningene, og kan slik være et bidrag for å kunne si noe om verkene som helhet.
Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse ser jeg på det tekstlige innholdet i tre lærerveiledninger fra ulike læreverk. Dette er: Salto 2A og 2B – Lærerens bok, Ordriket – Lærerveiledning 2 og Norsk 2 – Lærerveiledning. Dataene blir presentert på en beskrivende måte med eksempler fra lærerveiledningene. Teorien tar utgangspunkt i muntlig språk, muntlighet i skolens læreplaner, muntlighet i begynneropplæringen og arbeidsmåter med muntlighet. Masteroppgaven sier ikke noe om hvordan lærerveiledningene brukes i praksis, men hvordan de inviterer til å bli brukt.
Funn viser at alle lærerveiledningene jevnt over bruker mange ulike begreper for å favne de muntlige kompetansene, og at det er noe ulikt hvordan muntlige ferdigheter blir behandlet. Felles for alle er at klassesamtale er hyppig representert. Ingen av lærerveiledningene forklarer tydelig den faglige begrunnelsen for de muntlige aktivitetene, utover å referere til læreplanen. En av lærerveiledningene virker å ha mer fokus på elevenes kreativitet i arbeid med fortelling. To av lærerveiledningene presenterer kompetansemål fra læreplanen. En av lærerveiledningene gir støtte til vurdering av muntlige ferdigheter. The background for this master's thesis has been my interest in the importance of oral skills. Oracy is important for all forms of participation and learning and is a necessity to be able to take part in different roles and settings in society. In addition, a new curriculum has recently been developed (LK20), and new teaching aids related to this. Research shows that teaching in Norwegian classrooms is relatively textbook-driven. At the same time, my experience is that there is little training in teacher education when it comes to the use and significance of these.
I have been curious about what kind of oracy is provided in the new teacher guidebooks and what kind of support is given to the teacher in this work. The choice fell on teacher guidebooks for 2nd grade, where I have investigated: How do oral skills appear in three teacher guidebooks in Norwegian for 2nd grade?
The purpose of this study is to shed light on the importance of oral skills, as well as to create an awareness of the choice and use of teacher guidebooks. The study can help put the finger on some characteristics of the teacher guidebooks and can thus be a contribution to being able to say something about the textbook collections.
Through a qualitative content analysis, I look at the textual content of three teacher guidebooks from different publishers. These are: Salto 2A og 2B – Lærerens bok, Ordriket – Lærerveiledning 2 and Norsk 2 – Lærerveiledning. The data is presented in a descriptive way with examples from the teacher's guidebooks. The theory presented is revolved around oral language, oracy in school curricula, oracy in beginner education and working methods with oracy. The master's thesis does not say anything about how the teacher guidebooks are being used in practice, but how they invite to being used.
Findings show that all teacher guidebooks consistently use many different terms to embrace the oral competencies, and that they treat oral skills somewhat different. Common to all is that classroom discussion is frequently represented. None of the teacher guidebooks clearly explains the academic rationale for the oral activities, other than referring to the curriculum. One of the teacher guidebooks seems to focus more on student's creativity in working with storytelling. Two of the teacher guidebooks present competence goals from the curriculum. One of the teacher guidebooks provides support for the assessment of oral skills.