| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg språkformen i de norske middelalderballadene. Formålet med undersøkelsen er å finne ut mer om hva som kjennetegner det norske balladespråket, og hvordan balladene ble nedtegnet av folkeminnesamlerne fra 1840-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Spørsmålene jeg ønsker å finne svar på, er 1) Hvor dialektnære er de norske balladeoppskriftene? 2) Hvordan har samlerne overført balladene fra muntlig til skriftlig form? og 3) Hvilke morfologiske, syntaktiske og leksikalske særtrekk finnes i det norske balladespråket? Materialet jeg har tatt utgangspunkt i, er de digitaliserte oppskriftene i Nasjonalbibliotekets balladeprosjekt fra 2016, den første vitenskapelige kildeutgaven av de norske middelalderballadene. Jeg har sett på 47 oppskrifter fordelt på tre dialektområder, Vest-Telemark, Oppland og Sørvestlandet, og undersøkt praksisen til åtte samlere.
De eldste balladene har blitt sunget i Norge helt siden middelalderen. Den bundne formen har holdt liv i ord og uttrykk som hørte til det gamle språket, samtidig som nye uttrykksmåter har kommet til. Med utgangspunkt i en hypotese om at balladespråket er et eget register, har jeg undersøkt språklige særtrekk i oppskriftene. Jeg konkluderer med at språkformen i balladene kan ha blitt til gjennom en kombinasjon av bevaring av eldre former og videreføring av særtrekk som med tiden har blitt et poetisk register. Jeg viser at mange særtrekk har mistet sin opprinnelige, grammatiske funksjon og fått en ny, stilistisk og noen ganger metrisk funksjon.
Jeg har sammenlignet oppskriftene med litteratur som beskriver tradisjonelle, norske dialekter. Dette har vært utgangspunktet for å si noe om hvordan samlerne gjengir dialektene i de tre områdene, altså hvor dialektnære oppskriftene er. Om sangerne faktisk fremførte balladene på den "typiske" dialekten, er et annet spørsmål, og i diskusjonen forsøker jeg også å svare på hvordan sangernes uttale eller talemål er gjengitt. Jeg konkluderer med at oppskriftene har stor variasjon både når det gjelder dialektnærhet og talemålsnærhet. De viser et spenn der noen skrivemåter er nærmest danske, andre arkaiserende, og atter andre presise og gode gjengivelser av dialekt. Mange faktorer har påvirket samlernes ortografi, slik at de har hatt forskjellige forutsetninger for, og også intensjoner med, å overføre balladene til skrift. Alle disse faktorene, i tillegg til balladenes ulike opphav, alder og tilknytning til sangere og steder, har resultert i et svært variert balladespråk. Denne språklige variasjonen er hovedtemaet for oppgaven. | |
