Hvilke betydningshull bruker leger når de stiller spørsmål til pasienter?

Abstract

Temaet jeg ønsker å belyse gjennom denne oppgaven ligger innenfor fagfeltet pragmatikk. Pragmatikk er et fagfelt som forsøker å se nærmere på det som blir kommunisert i en bestemt situasjon (Borthen, 2021, s. 1). Kognitiv pragmatikk er et fagfelt innenfor pragmatikken som ønsker å se nærmere på menneskets kognitive og språklige evner når det kommer til kommunikasjon. Et spørsmål som pragmatikken, og den kognitive pragmatikken, stiller til språket er hvordan vi språkbrukere er i stand til å tolke meningen bak en ytring, uten at hele meningen kommuniseres direkte eller blir sagt helt ut. Meningen kan bli forstått som talers intensjon bak en ytring og ytringens innhold sett ut fra en bestemt kontekst (Falkum & Kjøll, 2014, s. 173). I lys av det som blir nevnt i avsnittet over skal jeg forsøke å svare på problemstillingen: Hvilke betydningshull bruker leger når de stiller spørsmål til pasienter? For å svare på denne problemstillingen analyserer jeg fire tilfeldig utvalgte spørsmål fra lege-pasient-korpuset fra Ahus (Gulbrandsen m.fl., 2013). Oppsummering av funnene til problemstillingen, om hvilke betydningshull leger bruker når de stiller spørsmål til pasienter, kommer det frem av analysen at hvilken type betydningshull som blir brukt når legen stiller spørsmål kan variere enten det er diskursellipser eller kontekstavhengige betydningshull. Likevel er et fellestrekk for alle spørsmålene hvordan de støtter seg på konteksten til tross for strukturell variasjon og forskjellige typer betydningshull.

The theme I wish to discuss in this paper lies within pragmatics. Pragmatics as a discipline wishes to have a closer look at what is being communicated in a certain situation (Borthen, 2021, s. 1). Cognitive pragmatics is a discipline within pragmatics that wishes to examine humans cognitive and linguistic abilities when it comes to communication. A question the pragmatics and the cognitive pragmatics ask about language is how we as language users are capable to interpret the meaning behind utterances without being told the whole meaning behind it out loud. The meaning behind the utterance can be understood as the speaker’s intention behind an utterance and its content taken from one particular context (Falkum & Kjøll, 2014, s. 173). Based on what has been mentioned in the paragraph above I will in this paper have a closer look at the issue: Which unarticulated constituents do doctors use when they ask questions to patients? To answer this issue, I will be analyzing four random questions from the doctor-patient-korpus from Ahus (Gulbrandsen m.fl., 2013). To summarize the findings relating to the issue about which unarticulated constituents doctors use when they ask questions to patients, shows that what type of unarticulated constituents can vary, either it is discourse ellipses or contextual dependent constituents. However, a common feature within the four questions, is how they all depend on the discourse despite a structural variation and different types of unarticulated constituents.