ADHD uoppmerksom type - tre kvinners opplevelser av egen skolegang, sen utredning og psykisk helse

Abstract

Sammendrag

Denne oppgaven handler om skoleopplevelser hos kvinner med uoppdaget ADHD uoppmerksom type, og hvordan skoleopplevelsene og sen utredning har påvirket deres liv. Norske tall fra 2016 viser at jenter fortsatt er underrepresentert i skolen hva gjelder forekomst av ADHD. Over dobbelt så mange gutter får påvist ADHD i barnealder, sammenlignet med jenter. Dette jevnes ut i voksen alder (Folkehelseinstituttet, 2016), noe som taler for at jenter og kvinner oppdages sent i dag. Hensikten med studien har vært å løfte fram kvinners stemmer gjennom deres beskrivelser av egne skoleopplevelser med uoppdaget ADHD uoppmerksom type. Dette for å bidra til økt forståelse og kunnskap om ADHD hos jenter og kvinner i skolen, men også generelt i samfunnet, og på den måten muligens vinne ny kunnskap om og forståelse av ADHD hos jenter og kvinner. Oppgavens problemstilling er:

Hvordan har tre kvinner opplevd egen skolegang med uoppdaget ADHD uoppmerksom type, og hvordan har dette preget dem i voksen alder?

For å undersøke problemstillingen benyttes kvalitativ metode, hvor datainnsamling for oppgaven gjennomføres ved semistrukturerte dybdeintervjuer. I oppgaven benyttes en fenomenologisk tilnærming til forskningsprosessen, og analyseprosessen vil derfor gjennomføres ved koding, kategorisering og kondensering (Christoffersen & Johannessen, 2012). Problemstillingen har blitt undersøkt med en empirinær tilnærming, hvor kvinnenes opplevelser belyses og drøftes blant annet ved hjelp av Banduras teori om mestringsforventning, Rosenbergs forståelse av selvverd, teori om relasjonskompetanse og annen relevant teori og tidligere forskning knyttet til ADHD-diagnosen.

I denne studien var det to sentrale funn: Læringsmiljø og Psykisk helse. Læringsmiljø omhandler kvinnenes skoleopplevelser, og hvordan manglende mestring, mobbing, ekskludering og det å ikke bli sett eller møtt på sine behov er gjennomgående. Psykisk helse viser hvordan skoleopplevelsene og opplevelser i voksen alder senere har preget kvinnenes psykiske helse.

Skoleopplevelser og kvinnenes psykiske helse i voksen alder tydeliggjør behovet for økt kunnskap om ADHD i skolen og samfunnet, hva gjelder symptomvariasjoner og kjønnsforskjeller, slik at jenter oppdages og får adekvat hjelp, tilrettelegging og behandling tidligere.

Abstract

This thesis is about school experiences in women with undiagnosed ADHD inattentive type, and how their lives has been affected by these experiences and their late diagnosis. Norwegian figures from 2016 show that girls are still underrepresented in school in terms of prevalence of ADHD. More than twice as many boys are diagnosed with ADHD in childhood, compared to girls. This evens out in adulthood (Folkehelseinstituttet, 2016), which suggests that ADHD in girls and women are still being identified at a later stage or in adulthood.

The purpose of this study has been to highlight women’s voices through their own school experiences with unrecognized inattentive type ADHD. But also, to contribute to increased understanding and knowledge about ADHD in girls and women in school and in society in general. And with this to possible gain new knowledge and understanding of ADHD in girls and women. The research question of this thesis is:

How did three women experience their own schooling with an unrecognized inattentive type of ADHD, and how have these experiences affected them in adulthood?

To investigate the research question, a qualitative method was used. Data collection for the thesis is carried out by semi-structured in-depth interviews. The thesis uses a phenomenological approach to the research process, and the analysis will be carried out by coding, categorization and condensation (Christoffersen & Johannessen, 2012). The problem has been investigated with an empirical approach, where women’s experiences are clarified and discussed using Banderas’s theory of coping expectations, Rosenberg’s understanding of self-esteem, the theory of relational competence and other relevant theory and previous research related to the ADHD diagnosis.

In this study, there were two key findings: Learning environment and mental health. The learning environment deals with women´s experiences in school, and how lack of coping, bullying, exclusion and not being seen or met on their needs, are common. Mental health shows how school experiences and experiences in adulthood, have affected the women’s mental health later on in life.

The school experiences and the women's mental health in adulthood clarifies the need for increased knowledge about ADHD in school and society. Both in terms of how the symptoms may differ within the diagnosis and the gender-difference. This includes the need for girls to receive a diagnose earlier and get proper treatment, support and facilitation as early as possible.