Dysleksi og digitale hjelpemidler i skolen

Abstract

I denne studien ønsket jeg å lære mer om dysleksi og tilrettelegging ved hjelp av digital lese- og skrivestøtte for elever i grunnskolen. Dette fordi jeg med bakgrunn som lærer har fått øynene opp for dysleksi, og vet med sikkerhet at jeg blir å møte mange elever med dysleksi i mitt arbeidsliv. Jeg så det derfor også som nyttig å få mer kunnskap innen fagområdet, både for egen del og for fremtidige elever med lese- og skrivevansker. Samtidig var jeg nysgjerrig på hvilke opplevelser elevene selv har i tilknytning til dysleksi og bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Jeg ville derfor undersøke elevperspektivet.

Formålet med studien var å belyse følgende problemstilling: «Hvordan opplever elever med dysleksi behovet for, og bruken av digitale hjelpemidler i skolen?». Det empiriske materialet er knyttet til elevenes opplevelser i forbindelse med skolen. Datainnsamlingen har foregått gjennom kvalitative dybdeintervju, av totalt seks elever på mellomtrinnet. Empirien ble forstått og tolket på bakgrunn av teorier om dysleksi, mestringsforventning, beskyttelse av selvverdet, lese- og skriveteknologi og sosiokulturelt læringsperspektiv. For å svare på problemstillingen benyttet jeg meg av studiens tre forskningsspørsmål:1) Hvordan opplever elevene å ha dysleksi? 2) Hvordan opplever elevene behovet for digital lese- og skrivestøtte? og 3) Hvilke opplevelser har elevene med bruk av digital lese- og skrivestøtte?

Funn viser at elever med dysleksi opplever et behov for digital lese- og skrivestøtte i skolen. Studiens empiri viser at elevene ved bruk av digitale hjelpemidler opplever bedre faglig læringsutbytte, god støtte i lese- og skriveprosessen, økt selvstendighet og større trygghet i situasjoner som innebærer lesing og skriving. Funn viser også at elevene presenteres for og foretrekker ulike verktøy innen lese- og skriveteknologien, selv om det også er noen fellestrekk. På bakgrunn av funnene i studien virker det som at bruken av digitale hjelpemidler i de fleste tilfeller virker til sin hensikt, som er å kompensere for lese- og skrivevanskene. Deres erfaringer med digital lese- og skrivestøtte, med unntak av noen få, er derfor hovedsakelig er gode. Det er imidlertid forbedringspotensialer.

Studiet søker å bidra til forståelse og innsikt i hvordan det er å ha dysleksi, hvilket behov de har for digital lese- og skrivestøtte i skolehverdagen, samt hvordan elevene opplever de ulike digitale verktøyene i lese- og skriveprosessen. Det er imidlertid viktig å huske at dette er subjektive opplevelser av hvordan det er å ha dysleksi, behovet for digitale hjelpemidler og hvilke verktøy som er gode og ikke, og kan oppleves annerledes av andre.

In this study, I wanted to learn more about dyslexia and facilitation using digital reading and writing support for elementary school pupils. Due to my background as a teacher, I have opened my eyes to dyslexia, and know for sure that I will meet many pupils with dyslexia in my working life. I therefore find it useful to gain more knowledge in this subject area, both for my own part and for future pupils with reading and writing difficulties. However, I was curious about the experiences the pupils themselves had in connection with dyslexia and the use of digital aids in school. Therefore, I wanted to examine the pupils perspective upon digital reading and writing support.

The purpose of the study was to shed light on the following problem: "How do pupils with dyslexia experience the need for, and use of digital reading and writing support in school?". The empirical material is related to the pupils' experiences in connection with school. The data collection has taken place through qualitative in-depth interviews, of a total of six students at the intermediate level. The empirical data were understood and interpreted based on theories of dyslexia, coping expectations, protection of self-esteem, reading and writing technology and a socio-cultural learning perspective. To answer the problem, I used the study's three research questions: 1) How do pupils experience having dyslexia? 2) How do pupils experience the need for digital reading and writing support in school? and 3) What experiences do pupils have with the use of digital reading and writing support in school?

Findings show that pupils with dyslexia experience a need for digital reading and writing support in school. The empirical study shows that pupils by using digital aids experience better academic learning outcomes, good support in the reading and writing process, increased independence and greater security in situations involving reading and writing. Findings also show that pupils are introduced to and prefer different tools in reading and writing technology, although there are also some common features. Based on the findings of the study, it seems that the use of digital aids in most cases works for its purpose, which is to compensate for the reading and writing difficulties. Primarily the pupils’ experiences with digital reading and writing support, except for a few, are good. However, there is potential for improvement.

The study seeks to contribute to understanding and insight into what it is like to have dyslexia, what need pupils have for digital reading and writing support in everyday school life, as well as how they experience the various digital tools in the reading and writing process. However, it is important to remember that these are subjective experiences of what it is like to have dyslexia. The pupils need for digital aids and which tools that are functional and not, can be experienced differently by others.