Hvis det er et ønske om at lærere skal ta i bruk mer natur så må dem nok endre på lærerutdanninga

Abstract

I denne studien undersøker jeg problemstillingen «Hvordan møter lærerstudenters forventninger til praksis av uteskole, naturfaglæreres erfaringer med uteskole?».

Studien har et fenomenologisk design som har til hensikt å gå i dybden på forskningsdeltakernes beskrivelser av fenomenet uteskole for så å søke meningen i deres berettelser. Studien har som mål å belyse hvilke forventninger lærerstudenter i naturfag har til uteundervisning i naturen, og om disse imøtekommer de erfaringer og tanker naturfaglærere har med og om undervisningsmetoden. Gjennom dybdeintervju med henholdsvis 3 lærerstudenter i naturfag og 3 naturfaglærere om bruk av uteundervisning, vil denne studien være med på å belyse hva de vektlegger i uteskolen, hvilke faktorer som kan oppmuntre til uteundervisning og hvilke faktorer som kan være til hinder for det. Studien bidrar også til å fremheve hvordan forskningsdeltakerne opplevde lærerutdanningas fokus på å ta med undervisningen ut av klasserommet og ut i naturen.

Resultatene fra studien viser at lærerstudentene har mest fokus på de indre faktorene som gjelder trygghet i lærerrollen, kontroll på elevgruppa og lærerens kompetanse. Det må også sies at ytre faktorer som skolekultur og kollegapåvirkning ser ut til å ha stor betydning for om studentene vil ta i bruk uteundervisning i egen praksis. 2 av 3 av studentene er misfornøyde med lærerutdanningas fokus på undervisningsmetoden, og etterlyser mer didaktikk.

Naturfaglærerne fremhever ytre faktorer som tilgang på utstyr og ressurser, og støtte fra ledelsen som viktigste påvirkende elementer i deres praksis. De nevner også at denne type undervisning er tidkrevende, med mye planlegging og større krav til kompetanse hos læreren. 2 av 3 av lærerne er fornøyde med lærerutdanningas fokus på uteskole.

Ved å sammenligne funn fra intervju av både lærerstudenter og naturfaglærere med noe erfaring rundt bruk av naturen som læringsarena, og knytte disse funnene opp imot teori om uteskole, teori om sammenhengen mellom erfaring, teori og praksis, samt teori om skolekultur og endringskompetanse, sitter jeg igjen med en konklusjon på at det er mye likt mellom studentenes forventninger og naturfaglærernes erfaringer. Studentene viser til liten erfaring, både i skolen og med uteundervisning som metode, noe som har påvirkning på deres forventninger til egen fremtidig praksis. Jeg håper denne studien vil kunne øke forståelse hos lærerutdannere for hva som kan se ut til å påvirke de kommende lærernes praktisering av uteskole. Lærerutdanningen kan ikke trekke inn alle områder som gjelder lærerrollen, noe vil måtte læres gjennom erfaringer i yrket. Men den kan muligens med noen mindre endringer bidra til å oppmuntre og støtte studentene slik at særlig de nyutdannede lærere også våger å ta i bruk uteundervisning.

In this study, I examine the problem “How do teacher students´expectations of the practice of outdoor school meet, science teachers’ experiences with outdoor school?”.

The study has a phenomenological design that intends to go in depth on the research participant’s descriptions of the phenomenon of outdoor school and then seek the meaning in their stories. The study aims to shed light on what expectations students in science have for outdoor teaching in nature, and whether these meet the experiences and thoughts science teachers have with and about the teaching method. Through in-depth interviews with 3 teacher students in science and 3 science teachers about the use of outdoor teaching, respectively, this study will help to shed light in what they emphasize in outdoor school, which factors can encourage outdoor teaching and which factors can hinder it. The study also helps to highlight how the research participants have developed a teacher education focus on taking teaching out of the classroom and into nature.

The results from the study shows that the teacher students have the most focus on the internal factors that apply to security in the teacher role, control of the student group and the teacher’s competence. It must also be said that external factors such as school culture and peer influence seem to be of great importance for whether students want to use outdoor teaching in their own practice. 2 of 3 of the students are dissatisfied with the teacher education’s focus on the teaching method and call for more didactics.

The science teachers emphasize external factors such as access to equipment and resources, and support from the school management as the most important influencing elements in their practice. They also mention that this type of teaching is time consuming, with a lot of planning and greater demands on the competence of the teacher. 2 out of 3 of the teachers are satisfied with the teacher education’s focus on outdoor school.

By comparing findings from interviews of both teacher students and science teachers with some experience around the use of nature as a learning arena, and linking these findings to theory of outdoor school, theory of the connection between experience, theory and practice, as well as theory of school culture and change competence, my conclusion in this study is that there is much common between the students’ expectations and the science teachers’ experiences. The students refer to little experience, both in school and with outdoor teaching as a method, which has an impact on their expectations of their own future practice. I hope this study will be able to increase the teacher educators understanding about what may seem to influence the future teachers’ practice of outdoor school. The teacher education may not cover all areas related to the teaching profession, something will have to be learned through experience. But I think it can with some minor changes help to encourage and support the students in a way that especially the newly qualified teachers also dare to use outdoor teaching.