Opplevde symptomer på ADHD, en begrensning for mestring?

Abstract

Mestring har vist seg å være en viktig faktor når det kommer til både fysisk og psykisk helse hos oss mennesker. Flere styringsdokumenter trekker frem viktigheten av å mestre eget liv og evnen til å kunne håndtere vanskeligheter eller nederlag. Samtidig viser studier at mennesker med ADHD, eller symptomer på ADHD, presterer generelt dårligere i skolesituasjoner, og benytter seg av flere ugunstige mestringsstrategier. Vil dette ha noe å si for deres opplevelse av mestring i skolen? Studien har til hensikt å se på sammenhengene mellom elever med symptomer på ADHD, mestringsstrategier og opplevd mestringskompetanse. Symptomer på ADHD forstås som høy skåre på hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker i kartleggingsverktøyet SDQ (Strengths and Difficulties Questionaire). Mestringsstrategiene handler om å søke emosjonell støtte og å benytte seg av aktiv mestringsstrategi, og baserer seg på the COPE inventory. Mestringskompetanse baserer seg på the Coping Competence Questionaire, og handler om evnen til å håndtere negative hendelser i livet på en effektiv måte. Formålet med studien er ikke å komme med noe konkret svar, men snarere å diskutere ulike årsaker til, og konsekvenser av, disse sammenhengene. Problemstillingen for oppgaven er dermed: Hvilke sammenhenger er det mellom opplevde symptomer på ADHD og bruk av mestringsstrategier, samt opplevd grad av mestringskompetanse? Det er utformet to hypoteser som antar at sammenhengen mellom opplevde symptomer på ADHD, og både mestringsstrategiene og mestringskompetanse vil være negativ. Studien har tatt utgangspunkt i allerede innsamlet datamateriale fra forskningsgruppen Livet i Skolen. Materialet er samlet inn i samarbeid med Trondheim fylkeskommune. Studien har et tverrsnittsdesign, og dataen er samlet inn fra elever som gikk tredje året på videregående i 2018. Utvalget klassifiseres som et bekvemmelighetsutvalg, og består av 1955 elever med en svarprosent på 77%. For å kvalitetssikre de sammensatte målene, har interne korrelasjonsanalyser, samt faktoranalyse og Chronbachs alfa blitt benyttet. Sammenhenger mellom avhengige og uavhengige variabler ble testet ved hjelp av bivariate korrelasjonsanalyser. Til slutt ble det gjennomført tre hierarkiske lineære regresjonsanalyser, for å se hvor stor påvirkningskraft de ulike uavhengige variablene hadde på hver av de avhengige variablene. Studiens hovedfunn indikerer at det finnes en negativ sammenheng mellom symptomer på ADHD og både mestringsstrategier og mestringskompetanse. Resultatene er signifikante i både korrelasjonsanalysen og regresjonsanalysene. I de hierarkiske regresjonsanalysene ble sammenhengene kontrollert for andre relevante forhold rundt mestring: kjønn, sosioøkonomisk status og skoleprestasjoner. Det viste seg at symptomer på ADHD fortsatt hadde påvirkningskraft på både mestringskompetanse og begge mestringsstrategiene, selv når kontrollvariablene ble lagt til. Dette indikerer at elever med symptomer på ADHD opplever å ha lavere mestringskompetanse, i tillegg til at de sjeldnere benytter seg av mestringsstrategiene emosjonell støtte og aktiv mestringsstrategi. Den totale forklarte variansen var ulik mellom de tre regresjonsanalysene. Analysen for mestringskompetanse hadde en høyere forklart varians, mens aktiv mestringsstrategi hadde relativt lav forklart varians. Emosjonell støtte lå omtrent i midten av de andre to. Ettersom resultatene likevel var signifikante, er det mulig å si at symptomer på ADHD forklarer noe av variansen til de avhengige variablene, og dermed vil ha en påvirkningskraft. Det vil likevel være viktig å ta hensyn til at det finnes andre relevante forhold denne studien ikke har testet for. Da gode mestringsstrategier synes å føre til høyere mestringskompetanse, indikerer funnene i studien at det vil være viktig å støtte elever med symptomer på ADHD i utviklingen av gode mestringsstrategier. Dermed vil de forhåpentligvis også oppleve høyere mestringskompetanse.

Coping has proven to be an important factor when it comes to both physical and mental health. The importance of being able to cope with difficulties and failure in one’s life is also highlighted in several governing documents. At the same time, surveys show that people with ADHD, or symptoms of ADHD, use less efficient coping strategies and have greater problems in school related situations. Will these problems affect how they perceive their own coping-ability? This thesis aims to look at the links between perceived symptoms of ADHD, coping strategies, and perceived coping competence. ADHD-symptoms are understood as a high score on attention difficulties and hyperactivity in the brief behavioral screening questionnaire, Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ). The coping strategies are seeking emotional support and active coping and are based on the COPE inventory. Coping competence is understood as the capacity to effectively cope with failure and negative life events, and is based on the Coping Competence Questionnaire. The thesis does not seek to conclude with any definite answer but will instead discuss possible causes and consequences of the potential links. Thus, the problem that will be addressed in this thesis is: What are the links between perceived symptoms of ADHD and the use of coping strategies, as well as perceived coping competence? To answer this problem, two hypotheses were designed. They both assume a negative link between these variables. The study is based on data collected by the research group Livet I Skolen. The data was collected in collaboration with Trondheim County Council. The study has a cross-sectional design, and the data represents students in their third year of high school, in the year 2018. The sample is described as a convenience sample, and consists of 1955 students with a response rate of 77%. The quality of the scales was ensured using internal correlation analyzes, as well as factor analysis and Chronbach’s alpha. Correlations between the dependent and independent variables were examined by bivariate correlation analysis. Furthermore, three hierarchical linear regressions were performed. These were used to examine the influence of the independent variables on each of the dependent variables. The main findings of this study indicate a negative correlation between perceived symptoms of ADHD and both coping strategies and perceived coping competence. These results are significant in both the correlation analysis and the hierarchical linear regressions. They were also tested for other factors found relevant for coping: socioeconomic status, school performance and gender. Even when tested for these control variables, symptoms of ADHD still had a significant impact on both coping competence and the two coping strategies. This indicates that students with perceived symptoms of ADHD experience less coping competence, and less more seldom the coping strategies emotional support and active coping. The regression analysis had a different amount of total variance explained. The analysis of coping competence had a higher percentage explained, while the analysis of active coping had a lower percentage explained. Seeking emotional support was somewhere in the middle. Nevertheless, it is possible to say that symptoms of ADHD explain some of the variance of the dependent variable, as the results were significant. However, it is important to consider that there will exist other relevant variables for which this study has not been tested. As coping is such an important part of human health, the findings of this study indicate that students with symptoms of AHDH should receive the support they need to be able to develop efficient coping strategies. Thus, they will hopefully experience higher perceived coping competence.