Elevar si forståing av det nevrobiologiske grunnlaget til tankar og følelsar

Abstract

For å fremme god psykisk helse blant born og unge har Folkehelse og livsmeistring (FoL) vorte implementert i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. I læreplan for biologi omhandlar FoL at elevane skal forstå sin eigen kropp og få kompetanse til å gjere kunnskapsbaserte val knytt til eigen psykisk helse.

Ludvigsenutvalet påpeikte at ungdom vil stå betre rusta til å ta vare på eigen psykisk helse dersom dei får innsikt i korleis dei sjølv tenkjer og føler. Gjennom ein todelt spørjeundersøking kartlegg derfor masteroppgåva kva forståing elevar har av det nevrobiologiske grunnlaget til tankar og følelsar. Kartlegginga vil også synleggjere eventuelle misoppfatningar, og kva fokusområde lærarar burde vektleggje i undervisninga. Med utgangspunkt i forskingsartiklar som visar til kunnskapar elevar bør ha i nevrovitskap for seinare biologi- og realfagsutdanning, og typiske misoppfatningar relatert til desse aspekta, har følgande fire forskingsspørsmål vorte undersøkt: (1) «Kva forståing har elevane av kor tankar og følelsar oppstår?», (2) «Kva forståing har elevane av samanhengen mellom aktivitet i ulike nettverk av nerveceller i hjernen og endringar i tankar og følelsar?», (3) «Kva forståing har elevane av samanhengen mellom synaptisk plastisitet og vedvarande endringar i tankar og følelsar?» og (4) «Kva forståing har elevane av mogelegheita for endringar av tankar og følelsar gjennom viljestyrt påverknad av nervesystemet?».

Overordna hadde fleirtalt av elevane ein god forståing av at tankar og følelsar oppstod i hjernen, og at endringar i tankar og følelsar oppstod ved at aktiviteten i spesifikke nettverk av nerveceller i hjernen endrast. Vidare hadde fleirtalet av elevane ein god forståing rundt at personlegdomen deira kunne endra seg. Nokre av desse elevane meinte derimot at vedvarande endringar i tankar og følelsar berre hadde samanheng med at synapsane i hjernen kunne bli sterkare. Kunnskapar rundt at slike vedvarande endringar også kan ha samanheng med at synapsane svekkjast vil truleg hjelpe elevane til å forstå sin eigen kropp i større grad, og dermed gjere dei meire bevisste på samanhengen mellom tankar og følelsar. Vidare var det omlag éin tredjedel av elevane som ikkje visste at dei kunne bidra med å endra personlegdomen sin i ein ynskt retning. Ved å synleggjere dette kan elevane få kompetanse til å gjere kunnskapsbaserte val knytt til eiga psykisk helse, og handtere tankar og følelsar betre.

With the intention of promoting the mental health of students’, Public Health and Life Skills has been implemented in the new Norwegian curriculum. Within the curriculum of biology, Public Health and Life Skills is about giving students knowledge of their own body and competence to make evidence-based decisions related to their mental health.

The Ludvigsen Committee points out that students will take better care of their mental health if they gain insight into how they think and feel. Through a two-step questionnaire, this master’s thesis therefore examines students’ conceptions of the neurobiological basis of thoughts and feelings. The survey will also reveal any misconceptions, and which focus area teachers should emphasize in teaching. Based on research that highlight the knowledge students should have in neuroscience for later biology and science education, as well as the misconceptions related to these aspects, the following research questions have been investigated: (1) «Which understanding do students have of where thoughts and feelings arise?», (2) «Which understanding do students have of the connection between activity in different networks of nerve cells in the brain and changes in thoughts and feelings?», (3) «Which understanding do students have of the connection between synaptic plasticity and persistent changes in thoughts and feelings?» and (4) «Which understanding do students have of the possibility of changes in thoughts and feelings through will-controlled impact of the nervous system?».

The majority of the students understood that thoughts and feelings arose in the brain, and that changes in thoughts and feelings arose as the activity in specific networks of nerve cells in the brain changed. Several of the students also understood that their personality could change. On the other hand, some of these students believed that persistent changes in thoughts and feelings only were related to strengthening of the synapses. Knowledge that such persistent changes also can be related to the weakening of the synapses will probably help students to understand their own body to a greater extent, and thus make them more aware of the connection between thoughts and feelings. About a third of the students did not know that they could contribute to change their personality in a desired direction. By increasing awareness of this, students may gain competence to make evidence-based decisions related to their mental health and improve how they handle thoughts and feelings.