Læreboka som støtte for muntlighetsopplæring

Abstract

Norskfaget er ett av fagene som har et særlig ansvar for utviklingen av elevenes muntlige ferdigheter. Til tross for dette ansvaret, viser imidlertid forskningen at det i stor grad er muntlig aktivitet som får plass i timene, men i liten grad aktivitet knyttet til den eksplisitte muntlighetsopplæringen. Det er imidlertid trukket fram i fra et utvalg lærere, at manglende teori, kunnskap og litteratur kan være en medvirkende årsak til et lite systematisk arbeid med muntlighet. Med bakgrunn i dette ønsket jeg å undersøke hvordan ulike lærebøker legger opp til arbeid med den eksplisitte muntlighetsopplæringen, ettersom lærebøkene intensjonelt kan bidra med støtte i lærerens planlegging og gjennomføring av undervisning. Det ble dermed formulert en problemstilling som lyder slik: På hvilken måte legger ulike lærebøker på ungdomstrinnet opp til arbeid med den eksplisitte muntlighetsopplæringen i norskfaget?

For å kunne besvare denne problemstillingen har jeg undersøkt lærebøkenes tematisering av muntlighet i brødteksten, og kategorisert lærebøkenes oppgaver knyttet til muntlige ferdigheter. Gjennom en kvalitativ analyse, med et innslag av en kvantitativ metode, ble det registrert ulike operasjonaliseringer av muntlighetsopplæringen i lærebøkene. Resultatene viste både en ulik vektlegging av tematisering av muntlighet i bøkenes brødtekster, et ulikt antall registrerte muntlighetsoppgaver og en ulik vektlegging av de ulike ferdighetene. Det som imidlertid kan sies å være sammenfallende resultater er innholdet av oppgaver knyttet til utviklingen av elevenes metakunnskap, hvor resultatene kan tyde på en liten vektlegging. Ved å koble funnene i analysen opp mot teori og tidligere forskning knyttet til muntlighetsfeltet, ble det undersøkt i hvilken grad de ulike operasjonaliseringen kan bidra med støtte inn i arbeidet med den eksplisitte muntlighetsopplæringen.

The Norwegian subject has a unique responsibility to develop pupils´ oral skills. Research shows that oral activity dominates in the classroom, but despite this, only a tiny amount of the activity is devoted to explicit oral education. A number of teachers have stated that a lack of theory, knowledge, and literature might contribute to an absence of systematic oral work in school. As a result of this, I wanted to look into how different teaching books approach work with explicit oral education, as these books intentionally might assist teachers in planning and organizing lessons. As a result, the following research questions were developed: In what ways do various lower secondary teaching books lend themselves to working with explicit oral education in the Norwegian subject?

To answer this question, I looked at the thematicization of oral abilities in the text of the teaching books and categorized the tasks related to oral abilities. Various operationalizations of oral education were found through a qualitative analysis with a quantitative component. The findings revealed a differential emphasis on the thematization of oral in the texts of the teaching books and a different number of registered oral tasks. In addition, a varied emphasis on the various oral skills was found. However, the substance of activities connected to the development of students´ meta-knowledge, where the findings may imply a slight emphasis, is quite similar in the various analyzed teaching books. By linking the results to theory and previous research in the field of orality, it was studied to what degree the various operationalizations in the teaching books can support the work with explicit oral education in classrooms.