Dybdelæring i yrkesopplæringen

Abstract

Bakgrunnen for denne masteroppgaven er et ønske om å få kunnskaper om hvordan dybdelæringsbegrepet forstås og anvendes i yrkesopplæringen. Begrepet dybdelæring ble introdusert i Ludvigsen-utvalgets delutredning Elevens læring i fremtidens skole (NOU 2014:7) og ble videreført i hovedutredningen Fremtidens skole (NOU 2015:8). Dybdelæringsbegrepet har fått en sentral rolle i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), men er lite beskrevet og omtalt i yrkesopplæringen. I Forskrift om overordna mål og prinsipp i skolen, beskrives dybdelæring som en «skal-oppgave» i alle fag, og formålet med dybdelæring er å fremme elevenes læring (Kunnskapsdepartementet, 2017). Målet med studien er å besvare problemstillingen: Hvordan legger programfaglærere ved programområdet helse- og oppvekstfag til rette for dybdelæring? Jeg valgte kvalitativ metode, og gjennomført 6 dybdeintervju av yrkesfaglærere fra ulike videregående skoler, som alle har erfaring med LK20, for å framskaffe data til studien. Datamaterialet ble analysert i lys av dybdelæringsteorier av Stellan Ohlsson, Francois Victor Tochons og Fullans et al., Ludvigsen-utvalgets utredninger, styringsdokumenter og tidligere forskning. Dybdelæringsteoriene representerer både kognitivt og sosiokulturelt perspektiv på læring. I henhold til min analyse av datamaterialet peker funnene i retning av at yrkesfaglærerne tilpasser dybdelæringsbegrepet til sin allerede eksisterende praksis. Det er behov for at yrkesfaglærere får anledning til å utvikle en bedre forståelse for dybdelæringsbegrepet og hvordan legge til rette for dybdelæring i yrkesopplæringen.

The background for this master's thesis is to gain knowledge about how the concept of in-depth learning is understood and used in vocational education. The concept of in-depth learning was introduced in the Ludvigsen committee's sub-study Pupil's Learning in the School of the Future (NOU 2014: 7) and was continued in the main study The School of the Future (NOU 2015: 8). The concept of in-depth learning has been given a central role in the Curriculum for Knowledge Promotion 2020 (LK20) but is little described and discussed in vocational education. In the Regulations on Overall Goals and Principles in Schools, in-depth learning is described as a «must-do task» in all subjects, and the purpose of in-depth learning is to promote students' learning (Ministry of Education, 2017). The aim of the study is to answer the question: How do vocational teachers in the program area Health and Children Care facilitate in-depth learning? In this thesis a qualitative method was chosen. To obtain data for the study, 6 in-depth interviews were conducted of vocational teachers from various upper secondary schools, all of whom have experience with LK20. The data has been analyzed and discussed in relation to in-depth learning theories by Stellan Ohlsson, Francois Victor Tochons and Fullans et al., The Ludvigsen committee's studies, LK20 and previous research. The in-depth learning theories represent both cognitive and sociocultural perspectives on learning. The analysis of the collected data indicate that vocational teachers adapt the concept of in-depth learning to their already existing practice. There is a need for vocational teachers to have the opportunity to develop a better understanding of the concept of in-depth learning to facilitate in-depth learning in vocational education.