Barn og ungdoms holdninger til bærekraftig utvikling

Abstract

Bærekraft er noe som stadig setter større preg på hverdagen i det norske samfunn, spesielt gjennom skolen som innførte bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema gjennom LK20. Tidligere undersøkelser har indikert at dette emnet har svake fagtradisjoner, noe som gjør det hensiktsmessig å undersøke hvilke forståelser og holdninger dagens barn og unge har opp mot denne tematikken. Masteroppgaven undersøker hvilke kunnskaper, oppfatninger og holdninger elever på 7.- og 10. trinn har til bærekraftig utvikling og bærekraftstiltak. Prosjektets empiri er samlet inn gjennom kvalitative gruppeintervjuer basert på 12 informanter, hvorav seks på en barneskole og seks på en ungdomsskole, i Trondheim kommune. Empirien sett i sammenheng med relevant teori gir grunnlag for å undersøke de fire utvalgte problemstillingene: (1) Hva legger elevene i begrepet bærekraftig utvikling? (2) Hvordan relaterer elevene til bærekraftig utvikling i egne liv? (3) Hvordan prioriterer elevene de tre ulike dimensjoner for bærekraftig utvikling, samt FNs bærekraftsmål 1 og 13 i forhold til hverandre? (4) Hvilke bærekraftstiltak fremmes av elevene? Forskningsprosjektet viser at informantene forstår bærekraftig utvikling som ivaretakelsen av miljøet på jorden, samt som et globalt mål om å forhindre den forestående klimakrisen. Bærekraftig utvikling er også noe som angår informantene kollektivt, men i liten grad personlig. Med forbehold om store likheter indikerer resultatene også at de eldre elevene har et mer antroposentrisk perspektiv, noe som står i motsetning til de yngre elevene som inntar et mer økosentrisk syn. Informantene ser også bærekraftsmålene i hovedsak som likeverdige, og fremmer nesten utelukkede livstils- og hverdagsorienterte bærekraftstiltak.

Sustainability is increasingly putting its mark in Norwegian society, especially within education where it was introduced as an interdisciplinary theme trough LK20. Due to previous research indicating weak educational traditions towards this topic, it is now appropriate to investigate what perceptions and attitudes children and youths today have regarding sustainability. This master's thesis investigates the knowledge, perceptions, and attitudes of 7th and 10th graders in Norwegian primary, and early secondary school towards sustainable development and sustainability measures. The project's empirics were gathered through qualitative group interviews based on 12 informants in Trondheim municipality, six at a primary school and six at a secondary school. The empirical evidence, in the context of relevant theory, serves as a foundation for investigating the four selected issues: (1) What do the pupils put into the concept of sustainable development? (2) How do pupils relate to sustainable development in their own lives? (3) How do pupils prioritize the three different dimensions of sustainable development, as well as UN's sustainability goals 1 & 13 in relation to each other? (4) Which measures for sustainability are promoted by the pupils? According to the research project, informants understand sustainable development as the preservation of the environment on earth, as well as the global goal of averting the impending climate crisis. Sustainable development is also something the informants concern them with in a collective sense, but not as a personal issue. Despite many similarities, the results show that older students have a more anthropocentric perspective, as opposed to primary school students who embrace a more ecocentric vision. The informants also see sustainability goals primarily as equivalent, promoting almost entirely lifestyle- and everyday-oriented measures as sustainability measures.