Forvaltning av språklig mangfold

Abstract

Avhandlinga undersøker hvordan tre norsklærere på ungdomstrinnet arbeider med kompetansemålet: Eleven skal kunne utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråksvarianter (Utdanningsdirektoratet, 2020d). Studien baserer seg på en kvalitativ, semistrukturert intervjustudie med tre lærere.

Oppgavens problemstilling: Hvordan beskriver et utvalg norsklærere undervisningen sin om språklig mangfold i ungdomsskolen, og hvordan vurderer de elevenes læringsutbytte? For å bryte ned denne overordnede problemstillingen inneholder oppgaven tre forskningsspørsmål. Det første omhandler hvordan lærerne fortolker kompetansemålet; utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråksvarianter. Det andre tar for seg hvordan lærerne underviser for at elevene skal nå det det aktuelle kompetansemålet. Det siste forskningsspørsmålet handler om hvordan lærerne vurderer elevenes læringsutbytte I dette kompetansemålet.

Problemstillingen og forskningsspørsmålene besvares ved å analysere informantenes uttalelser, sett i lys av teoretiske perspektiv knyttet til oppgavens tematikk. Metodene som er brukt finner sin inspirasjon fra blant annet Grønmo (2016), Kvarv (2021) og Christoffersen & Johannesen (2012). I analysen og drøftingen er teori om dialektologi og sosiolingvistikk sentralt. Jeg ser særlig til Eckert (2003), Quist (2017), Johnstone (2010) i arbeidet med de ulike tradisjonene. I forlengelsene av disse tradisjonene har jeg sett til blant annet Hårstad (2010) og Holmvik (2019) sine tidligere studier for å illustrere hvordan lærebøker kan påvirke læreres undervisningspraksis. For kunnskap om læreplaner har jeg støttet meg til Goodlad (1979).

Analysen viser at lærerne har en ulike forståelse av hva det vil si å utforske. Den ene informanten vektlegger i større grad det praktisk-estetiske aspektet ved utforsking, enn de to andre. Analysen viser også lærerne i stor grad lener seg på den sosiolingvistiske forskningstradisjonen. Lærerne ønsker at elevene reflektere over språkets sosiale betydningspotensiale, og sammenhengen mellom språk, kropp og sted. Analysen viser også at lærerne er begrenser bruken av lærebøkene i arbeid med språklig mangfold. I tillegg kommer det fram at lærerne er opptatt av å vurdere elevene kontinuerlig og variert.

In this study thesis I explore how three teachers in secondary school argue for their teaching methods and evaluation linguistics diversity, variety and attitudes. How does the teachers facilitate for exploration and reflection? The study is based on a qualitatively interview with three teachers.

The thesis targets the following research problem: How three selected teachers teach about the term linguistic diversity, variety and attitudes, and how do they evaluate the pupils learning outcomes. In addition, the thesis contains three research questions. On the first question I examine how the teachers interpret current competence aims that consist of linguistic terms. On the second question I look at how the teachers express their teaching methods at in didactic perspective. The third and last question is about how the teachers evaluate the pupils´ learning outcomes related to this competence goal.

The research problem and the research questions are answered with qualitative interviews with three teachers. The methodology is particularly inspired by Grønmo (2016), Kvarv (2021) and Christoffersen & Johannesen (2012). Dialectological and sociolinguistic theory has been important in the analysis, and I have relied on theory and terms from Eckert (2003), Quist (2017), Johnstone (2010) in the process of seprarating the different research questions from each other. The theory about curriculum is primarily based on Goodlad (1979).

The analysis show that the teachers have a different understanding of what the verb «exploring» contains. One of the teachers emphasizez the practical understanding of what exploring means, increasingly than the other two. The study also show that the teachers are leaning on the sociolinguistic tradition when they teach pupils about linguistic terms. All the informants emphasizes that the pupils are able to reflect of the potential meaning different linguistic varieties could have, but also how many people connect language, body and place. However, this study shows that the informants don’t base their teaching lessons on their when they teaching about linguistic diversity, variety and attitude. Evaluation of what the pupils have learned, the study show the teachers are evaluating them continually and by different methods.