Å benytte sine flerspråklige repertoarer i skolen: En kvalitativ undersøkelse av et utvalg mellomtrinnelevers refleksjoner

Abstract

Det språklige og kulturelle mangfoldet i Norge har økt kraftig de siste tiårene, på grunn av en stadig økende innvandring (Språkrådet, 2018; SSB, 2017, 2022). Det vil si at også antallet elever med kompetanser i andre språk enn norsk i den norske skolen, øker. I denne studien er jeg interessert i hvordan elevene opplever at de får benyttet deres flerspråklige språkkompetanser i skolen. Fokuset rettes mot elever som følger ordinær opplæringsplan, som vil si at de ikke tilbys morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, fordi de har «tilstrekkelige ferdigheter i norsk» (Opplæringslova, 1998, §2-8). Det overordnede formålet med studien er å bidra med en økt innsikt i hvordan elever opplever det å benytte sine flerspråklige repertoarer i skolen. Konkret undersøker jeg hvilke språk elevene rapporterer at de bruker, til hva og hvordan de reflekterer over denne bruken. Jeg spør også etter hvilke ønsker og tanker elevene har for bruk av flere språk enn norsk i skolen. Disse rapporteringene og refleksjonene diskuteres i lys av teori om språklige ideologier, orienteringer for språkplanlegging og kapital, lingvistisk marked og språkhierarki, for å få innblikk i hvilke forestillinger om språk som kommer til uttrykk i elevenes refleksjoner rundt språk og språkbruk i skolen.

Problemstillingen for studien lyder derfor som følger: Hvordan opplever et utvalg mellomtrinnselever det å benytte seg av sine flerspråklige repertoarer i skolen, og hvilke forestillinger om språk kommer til uttrykk i refleksjonene deres? Studien bygger på seks individuelle kvalitative intervjuer med elever som har kompetanser i flere språk enn norsk, går på mellomtrinnet og følger den ordinære opplæringsplanen.

Hovedfunn fra studien viser at elevene primært benytter det norske majoritetsspråket i skolen, og at det også er eksplisitt uttalt i skolen at det er det norske språket som skal brukes. Elevene oppfatter at et felles språk er viktig i skolen, slik at de skal forstå hverandre og at det ikke skal forekomme baksnakking. De presiserer også at det er viktig å kunne godt norsk, fordi de bor i Norge. Elevene beskriver også situasjoner hvor de benytter seg av andre språk enn norsk i skolen. Disse kan primært knyttes til uformelle sammenhenger, som friminutt. Vi ser også at elevene av og til benytter andre språk i undervisning, da som ressurs for andre og som ressurs for egen læring. Elevene forteller om ulke ønsker til å få benytte flere språk i skolen. Noen ønsker å benytte flere språk i skolen, mens andre gir uttrykk for at det er viktigere å lære på norsk. Elevenes refleksjoner indikerer en opplevelse av opplæringen som enspråklig og et stort fokus på det norske språket, som kan uttrykke en enspråklighetsideologi (Blommaert 2009 i van Ommeren, 2022), en en-nasjon-ett-språk-tenking (Blackledge & Creese, 2010) og eN problem-orientering av språk (Hult & Hornberger, 2016).

The linguistic and cultural diversity in Norway has increased immensely in recent decades due to an ever-increasing immigration (Språkrådet, 2018; SSB, 2017, 2022). This means that the number of pupils in Norwegian school with competencies in languages other than Norwegian also is increasing. In this study, I am interested in how pupils experience using their multilingual language skills in school. The focus is pupils who follow the ordinary education plan, which means that they are not offered mother-tongue-education or bilingual vocational education, because they have sufficient skills in Norwegian (Opplæringslova, 1998, §2-8). The overall purpose of the study is to contribute with an increased insight into how pupils experience using their multilingual repertoires in school. Specifically, I examine which languages these pupils report that they use, for what and how they reflect on that use. I also ask what wishes and thoughts the pupils have for the use of more languages than Norwegian in school. These reports and reflections are discussed in light of language ideologies, orientations for language planning and capital, linguistic market and language hierarchy, to gain insight into which notions of language are expressed in pupils´ reflections on language and language use in school.

The main research question is: How does a selection of upper primary school pupils experience using their multilingual repertoires in school, and which notions of language are expressed in their reflections? The study is based on six individual qualitative interviews with pupils who have competencies in more languages than Norwegian, go to the upper primary school and follow the ordinary curriculum.

The study´s main findings is that the pupils primarily use the Norwegian majority language in school, and that it is stated in school that the Norwegian language should be used. The pupils perceive that a common language is important in school, for them to understand each other and to avoid people talking behind each other’s back. They also emphasize that it is important to know the Norwegian language well, because they live in Norway. The pupils also describe situations where they use other languages than Norwegian in school. These can primarily be linked to informal contexts, such as free time. We also see that the pupils sometimes use other languages in teaching, then as a resource for others, and as a resource in their own learning. They have different wishes for using other languages in school. Some of them wants to use other languages in school, while others express that it is more important to learn Norwegian. The pupils’ reflections indicate an experience of the teaching as monolingual and a great focus on the Norwegian language, which can express a monolingual ideology (Blommaert 2009 in van Ommeren, 2022), a one-nation-one-language thinking (Blackledge & Creese, 2010) and a language-as-a-problem orientation (Hult & Hornberger, 2016).