“Altså, ungdom vet mye mer enn de eldre tror at vi vet”

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan åtte sjuendeklassinger opplever skolens arbeid med kjønn og seksualitet.

Formålet med oppgaven er å få et innblikk i hvordan skolens arbeid med kjønn og seksualitet oppleves for elever i barneskolen. Jeg har blant annet undersøkt hvordan informantene mine har opplevd seksualitetsundervisningen, hva den har inneholdt eller burde inneholdt, samt hvem som er en god underviser. Jeg har undersøkt om elevene føler at det er rom for å være seg selv på skolen, og hvordan kommentarer påvirker skolehverdagen. Jeg har også undersøkt om elevenes opplevelse av undervisningen og skolens arbeid er i tråd med helhetlig seksualitetsundervisning.

Oppgavens datagrunnlag består av åtte individuelle, semistrukturerte intervju med elever fra to ulike skoler. Samtlige informanter gikk i syvende klasse da intervjuene ble gjennomført.

Oppgaven tar utgangspunkt i en fenomenologisk forståelsesramme, og sentrale teorier er Freires (1970) frigjørende pedagogikk, Butlers (1999) teori om kjønnsperformativitet og den heteroseksuelle matrise, Røthing og Svendsens (2009) heteronormativitet, Røthings (2007;2020) teorier om homotoleranse og grensedragninger og Skundberg (2020) og Hegges (2016;2018) teorier om barns seksualitet. Jeg finner at elevene opplever skolens arbeid med kjønn og seksualitet som relevant og at de gjerne ønsker mer og bedre undervisning. Elevene etterlyser en lærer som er trygg og kompetent nok til å gi adekvat undervisning om kjønn og seksualitet. Temaer innenfor kjønn og seksualitet er høyst til stede i informantenes liv, men likevel er det sentrale mangler i hvilke tema og diskurser som gjøres tilgjengelig for dem. Undervisningen ser ut til å ofte være fortellende, med lite rom til dialog og refleksjon, samt mangel på temaer som oppleves relevant. Funnene mine viser også at kommentarer og kjønnsnormer er en del av elevenes hverdag, der det å bryte med normen gir konsekvenser i form av kommentarer.

Sammen viser funnene mine viktigheten av at skolen må ta opp de temaene som er relevante for barn og unge, slik at elevene kan føle seg representert og anerkjent i det skolen formidler. Oppgaven kan ikke generaliseres, men belyser hvordan åtte sjuendeklassinger opplever skolehverdagen, seksualitetsundervisningen og skolens arbeid med kjønn og seksualitet.

This master's thesis examines how eight seventh graders experience the school's promotion of topics on gender and sexuality.

The purpose of the thesis is to get insight into how the school's promotion of topics on gender and sexuality is experienced by students in primary school. I have investigated how my informants have experienced sexuality education, what it has contained or should have contained, and who is a good teacher. I have looked into whether the students feel that there is room to be themselves at school, and how comments affect everyday school life. Also, I explored whether students' experience of teaching and school's promotion of topics on gender and sexuality is in line with comprehensive sexuality education.

The data material for the thesis consists of eight individual, semi-structured interviews with students from two different schools. All informants were in seventh grade when the interviews were conducted. The thesis is based on a phenomenological understanding framework, and central theories are Freire's (1970) pedagogy of freedom, Butler's (1999) theory of gender performativity and the heterosexual matrix, Røthing and Svendsen's (2009) compulsory heteronormativity, Røthing's (2007; 2020) theories of homotolerance and demarcations and Skundberg (2020) and Hegges (2016; 2018) theories of child sexuality.

I learned that the students experience school's promotion of topics on gender and sexuality as relevant and that they would like more and better teaching. The students are looking for a teacher who is confident and competent enough to provide adequate teaching about gender and sexuality. Themes within gender and sexuality are highly present in the informants' lives, but there are still key shortcomings in which themes and discourses are made available to them. The teaching seems to be mostly narrative, with little room for dialogue and reflection, as well as a lack of topics that are perceived as relevant. My findings also show that comments and gender norms are part of students' everyday lives, where breaking the norm has consequences in the form of comments.

Together, my findings show the importance of the school addressing topics that are relevant to children and adolescents, so that students can feel represented and recognized in what the school conveys. The thesis cannot be generalized, but sheds light on how eight seventh-graders experience everyday school life, sexuality education and school's promotion of topics on gender and sexuality.