"Det er å kunne se deg for den du er da!" Hvordan opplever elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever å bli møtt i det offentlige opplæringstilbudet? En kvalitativ studie med fokus på dobbelteksepsjonelle elever sin opplevelse av trivsel i skolen.

Abstract

Elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever er en svært heterogen gruppe, som ofte kan risikere å «fly under radaren» og «falle mellom to stoler» i dagens opplæringstilbud. Holdninger om at elever med stort læringspotensial «ofte klarer seg selv» og manglende kunnskap om at stort læringspotensial og en nevroutviklingsforstyrrelse kan sammenfalle og maskere for hverandre, kan medføre at elevgruppen ikke får de tilpasningene de har rett på. Dobbelteksepsjonelle trenger å bli oppdaget og sett for sine styrker, og få hjelp til å forstå og kompensere for sine utfordringer for å mestre og trives. Klarer vi ikke å ha et helhetlig blikk på og møte behovene til elevgruppen kan dette ha store konsekvenser, både for deres faglige og sosiale utvikling, trivsel og psykiske helse. Det er begrenset nasjonal forskning tilknyttet elever med stort læringspotensial generelt, og svært lite tilknyttet dobbelteksepsjonelle elever. Mye av forskningen som er gjort har fokusert på elevenes læringspotensial og faglig/spesialpedagogisk tilpasning som kan gjøres for å fremme elevenes trivsel og læring. Forskningen vi har lest har i stor grad tatt utgangspunkt i lærere eller foreldres beretninger om elevenes opplevelser i opplæringstilbudet. Hensikten i vårt masterprosjekt har derfor vært å undersøke elevenes egne opplevelse av trivsel og det å være elev i den offentlige opplæringen gjennom problemstillingen: Hvordan opplever elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever å bli møtt i det offentlige nasjonale opplæringstilbudet?

Ved å ta utgangspunkt i forsknings- og faglitteratur tilknyttet elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elevers behov og konseptet mattering, undersøkte vi elevenes opplevelse av trivsel og erfaringer fra det offentlige opplæringstilbudet. Fordi prosjektets formål har vært å både undersøke, gjengi og reflektere rundt elevers opplevelser fant vi det mest hensiktsmessig å benytte oss av en fenomenologisk tilnærming, og kvalitative forskningsintervju. Videre fulgte vi prosedyrene for en induktiv tematisk analyse i bearbeidingsprosessen av empirien – da vi fant denne tilnærmingen mest optimal for å undersøke og gjengi våre syv informanters opplevelser, refleksjoner og tanker rundt tematikken.

Våre funn indikerer at elever med stort læringspotensial og dobbelteksepsjonelle elever opplever trivsel og mattering i det offentlige opplæringstilbudet, men at det var rom for forbedring. Elevene med stort læringspotensial og de dobbelteksepsjonelle elevene som deltok i vårt prosjekt fortalte om å i stor grad oppleve seg verdifulle for sine venner og at de har minst én god venn i sin klasse. Det er lærere de opplever som genuine mennesker og som «ser dem» for den de er – med sine styrker og svakheter - de opplever seg betydningsfulle for og har en god lærer-elev relasjon med. Gjennomgående knytter elevene lærernes faglige tilbakemeldinger, både i form av resultater og aktivitet i timene til opplevelsen av å være verdifulle for læreren. Til tross for å fortelle om å trives godt sosialt, kommer det frem av vår undersøkelse at alle informantene til en viss grad forteller om å føle seg annerledes enn sine jevnaldrende på grunn av sitt høye vitebegjær og utrykte intensitet. Følgelig er det gjennomgående i vår undersøkelse at elevene opplever frustrasjon, kjedsomhet, fall i motivasjon og oppgitthet når de ikke opplever å bli faglig utfordret, og at de ønsker bedre tilrettelegging for sitt høye læringspotensial. Gjennomgående hos informantene med dobbelteksepsjonell læringsprofil var et ønske om å få større grad av faglig tilrettelegging i alle fag, lærerstøtte utover faglige hjelpemidler og behovet for at lærerne så at de kunne være både gode og dårlige samtidig. Funnene fra vår undersøkelse viser seg å harmonere på flere områder med våre valgte teoretiske perspektiv og forskning på feltet.

Gifted students and twice-exceptional students are an extremely heterogenous group. They tend to “fly under de radar” in today’s educational system. Attitudes that gifted students can "manage on their own" and a lack of knowledge that giftedness and learning difficulties – such as a neurodevelopmental disorder – can coincide and mask each other, can mean that the student group does not receive the adaptations they are entitled to and need. To thrive, twice-exceptional students need to be seen and recognizes for their strengths and resave help and support to understand themselves and compensate for their challenges. The consequences of failing to recognize, assist and have a holistic view of the gifted student can be devastating for their academic and social development, as well as their overall well-being and mental health. There is limited national research considering gifted students, and even less considering twice-exceptional ones. Most of the research conducted explores giftedness in relation to adaptation either academic and/or special needs education, and how these can promote students’ academic needs and well-being. Through our literary search we have found that national research is mainly based on teachers or parents accounts of students experiences, and educational adaptations considering the group. Thus has our purpose for this master thesis been to explore students own thoughts and reflections considering their well-being our educational system through our main research question: How do gifted students and twice-exceptional students experience their encounter with the public educational system?

Grounded in litterateur and research considering gifted students and twice-exceptional students in light of the concept of mattering, we examined their experiences of well-being and their encounter with the public educational system. Because the purpose of our thesis has been to examine, imitate and reflect upon students experiences we found that a phenomenological approach with qualitative research intertwines would be most suitable. Furthermore, we used an inductive thematic analysis to process and analyze our empirical data – as we found it to be the most fitting approach to examine and imitate the thoughts and reflections of our seven informants and their lived experiences.

Our research indicates that gifted and twice-exceptional students experience overall well-being and mattering in the public educational system, however it also shows that there is room for improvement. The participants in our research study reported close friends as the greatest sours of feeling valuable and as if they matter. Furthermore, they all reported to have at least one friend in their class. Despite reporting of social well-being in school, the research indicates that they to some extent feel as they are different from their peers due to being highly inquisitive and because of their lived intensity. The feeling of frustration, boredom, decreased motivation and despair when not given the adequate academic challenges and adaptations for their high abilities are coherent in our group of informants. The twice-exceptional students furthermore expressed the desire and need for better and cross subject accommodations/aids and teacher support for their learning difficulties. Moreover, they wished that more teachers could see that they could both excel and not be good at something at the same time. Teachers that presented as genuine people, and as someone who saw them – both for their strengths and weaknesses – were the ones the informants felt important to and whom they felt a good teacher-student relationship with. Our findings further indicate that the students view academic feedback from teachers – both in class and in lessons – as mattering to the teacher. The findings from our study turn out to harmonize in several areas with our chosen theoretical perspectives and research in the field.