Linguistic stereotyping of South African Englishes via the /r/-sound: A sociolinguistic case study of Trevor Noah's impersonations of South Africans
Abstract
Denne oppgaven forsøker å sette søkelys på hvordan tidligere påtvugne sosiale kategorier påvirker lingvistiske stereotypier av sør-afrikanske engelsker, med fokus på /r/-fonemet og hvordan dette realiseres i hver av engelskene. I dette henseende ble en kvalitativ kasusstudie av to av filmene til den sør-afrikanske komikeren Trevor Noah gjennomført. Følgene to spørsmål ble stilt til datamaterialet, nemlig 1: "Hvordan realiserer Noah /r/ på ulike måter for a fremstille ulike sør-afrikanske engelsker?" og 2: "Hvordan korresponderer imitasjonene av de ulike sør-afrikanske engelske til eksisterende stereotypier av disse?". Fra transkripsjonene og den påfølgende kodingen av disse dataene tilsier analysen at et utvalg språkstereotypier knyttet seg sterkt til apartheidtidens 'etniske' eller 'rase'-identiteter, også i perioden disse filmene ble utgitt. Selv om dataene ikke er generaliserbare, kan denne studien bidra med en unik vinkling til dette temaet, som fremtidige studier kan benytte seg av. This thesis aims to uncover the impact of previously enforced social categories in relation to linguistic stereotyping of South African Englishes with a particular focus on the phoneme /r/ and its realisations across these Englishes. To do so, this qualitative case study used two films by the South African comedian Trevor Noah as its data material. From this data, the thesis asks the two following questions; 1: How does Noah use different realisations of /r/ to portray different varieties of South African English? and 2: How do impersonations of different South African Englishes correspond to existing stereotypes about speakers of these varieties? Upon phonetic and orthographic transcription and subsequent coding, the analysis of this data suggest that a variety of linguistic stereotypes intricately connected to the apartheid-dated ‘ethnic’ or ‘racial’ group identities were still omnipresent in South Africa at the time of recording and publication for the two films. Though these results cannot be generalised as such, the perspective and use of impersonation in Noah’s comedy in this study can provide a unique angle from which such stereotypes may be studied in the future.