Kompetanseutvikling i Yrkesfaglig fordypning
Master thesis
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3835]
Abstract
Et av samfunnets viktigste prosjekter er å dekke etterspørselen etter kompetent arbeidskraft. Innenfor helse- og oppvekstsektoren er behovet for fagarbeidere økende, og skolens rolle etter innføring av fagfornyelsen har gjort oss spesielt nysgjerrige på det fornyede kompetansebegrepet i overordnete del. Fagfornyelsen er en ny læreplanreform som er gjeldende fra skoleåret 2021-2022 for Vg2. Våre elever som gjennomfører opplæring på Vg2 i Barne- og ungdomsarbeiderfaget har store deler av opplæringen sin ute i bedrift. Empiriske studier viser i liten grad hvordan elever opplever egen kompetanseutvikling gjennom deltagelse ute i praksis med barn under opplæringspliktig alder. Det synes som om det er akademia som i dag gir uttelling når det gjelder innflytelse, posisjon og makt. Hva er nøkkelen til den kompetente arbeidskraften samfunnet har behov for? Vår hensikt med dette masterprosjektet er å utforske elevenes subjektive opplevelse av læring og kompetanseutvikling ute på praksisfeltet gjennom faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Vi ønsker gjennom denne studien å undersøke hvorvidt elevene opplever å tilegne seg kompetanse, sett i lys av kompetansebegrepet i overordnet del av fagfornyelsen.Med utgangspunkt i et Q-metodologisk studie, hvor deltakerne var to Barne- og ungdomsarbeiderklasser, har vi gjennom sortering av 27 utsagn forsøkt å fange elevenes subjektive opplevelse av kompetanseutvikling i faget YFF. Sorteringen av utsagn dannet grunnlaget for en faktoranalyse som resulterte i ulike faktorsyn som gjenspeiler elevenes opplevelser. Gjennom fortolkning, som innebærer «å lese av» og «finne mening og forståelse», ga vi faktorsynene navn ut fra elevgruppens hovedmeningsmønstre.Gjennom analysen fant vi tre faktorsyn som gjenspeiler ulike opplevelser hos elevene når det gjelder egen læring og kompetanseutvikling i faget YFF. Dette relatert til veileder (mester), praksisfelleskap og faglærer opp mot fagkunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter. De tre ulike faktorsynene har vi valgt å titulere som følgende:- Faktorsyn 1: Eleven som spiller på alle strenger- Faktorsyn 2: Den «skolske» eleven- Faktorsyn 3: Eleven i praksisfellesskapet; «praktikeren»Vår begrunnelse for benevning av de tre faktorsynene vil komme frem i oppgavens drøftingsdel, hvor faktorsynene forstås opp mot relevant teori. Teorigrunnlaget som skal bidra til større forståelse for de resultater studien gir, tar utgangspunkt i konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori. Vi vil også ta utgangspunkt i begrepet yrkeskompetanse, som samlet innbefatter teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter. Den nevnte læringsteorien søker å belyse momenter innenfor mesterlæretradisjonen som skolepolitisk i stadig større grad viker plass for teoretisering og akademia i utdanningen av fremtidens arbeidskraft. One of society’s most important projects is to meet the demand for skilled labor. Within the health and upbringing sector, the need for skilled workers is increasing, and the school’s role after the introduction of professional renewal has made us particularly curious about the renewed concept of competence in the overall part. The subject renewal is a new curriculum reform that is valid from the school year 2021-2022 for Vg2. Our students experience their own competence development through participation in practice with children under compulsory school age. It seems that it is academia that today pays off in terms of influence, position and power. What is the key to the competent workforce society needs?Our purpose with this master’s thesis is to explore the students’ subjective experience of learning and competence development in the field of practice through the subject vocational specialization (YFF). Through this study, we want to investigate whether the students experience acquiring competence, seen in the light of the concept of competence in the overall part of the subject renewal.Based on a Q-methodological study, where the participants were two Child- and youth care classes, we have sorted through 27 statements and tried to capture the student’s subjective experience of competence development in the subject YFF. The sorting of statements formed the basis for a factor analysis that resulted in different factor views that reflect the student’s experiences. Through interpretation, which involves «reading» and «finding meaning and understanding», we gave the factor views names based on the student group’s main opinion patterns.Through the analysis, we found three factor views that reflect different experiences of students in terms of their own learning and competence development in the subject YFF. This is related to supervisor (master), community of practice and subject teacher towards professional knowledge, personal competence and profession specific skills. The three different factor views will henceforth be known as:- Factor view 1: Student who play on all strings- Factor view 2: The «school» student- Factor view 3: The student in the community of practice; «Practitioner»
Our justification for naming the three factor views will appear in the discussion part of the thesis, where the factor views are understood against relevant theory. The theoretical basis that will contribute to a greater understanding of the results of the study is based on constructivist and socio-cultural learning theory. We will also take as our starting point the concept of vocational competence, which collectively includes theoretical knowledge, personal competence and proffession specific skills. The mentioned learning theory seeks to shed light on aspects within the master teaching tradition which, in school policy, increasingly give way to theorising and academia in the education of the labor force of the future.