"Vil gjerne være en del av klassen": en kvalitativ intervjustudie om hvordan lærere legger til rette for inkludering av elever med synsvansker

Abstract

Denne undersøkelsen setter søkelys på inkluderingen av elever med synsvansker i dagens skole. Undersøkelsens problemstilling er: Hvordan kan lærere legge til rette for faglig og sosial inkludering for elever med synsvansker i grunnskolen?

For å besvare problemstillingen ble det benyttet kvalitativ metode, med semistrukturert intervju av to lærere i ungdomsskolen og en lærer i barneskolen, som alle arbeidet tett på elever med synsvansker. Datamaterialet fra intervjuene ble analysert ved å bruke Tjoras stegvis-deduktive induktive strategi. Undersøkelsens resultater presenteres i analysen og er bygd opp av tre hovedkategorier. Den første hovedkategorien tar for seg faktorer som påvirker læringsmiljøet og er tett knyttet opp mot den faglige inkluderingen. Den andre hovedkategorien, faktorer som påvirker elevens sosiale miljø, handler om hvilke aspekter i skolen som bidrar til å påvirke elevens sosiale miljø, både positivt og negativt. Denne hovedkategorien er tett knyttet opp mot sosial inkludering. Den siste hovedkategorien tar for seg ulike dilemma som kom opp i intervjuene. I denne delen fokuseres det på ulike spenninger som kan oppstå i møte mellom de sosiale og faglige behovene, samt i tilfeller hvor elevens tanker og lærerens tanker om hva som er det beste ikke nødvendigvis er like.

Funnene i undersøkelsen viser at den faglige og sosiale inkluderingen for elever med synsvansker henger tett sammen og kan i noen tilfeller gå på bekostning av hverandre. Aspekter som ble trukket frem som nøkkelelementer i det å skape god faglig inkludering var god planlegging, tilrettelagte læremidler, beskrivende språk, bruken av hjelpemidler, hvor undervisningen blir gitt, tilgang på voksenpersoner som ressurs og lærerens faglige kompetanse. For å skape god sosial inkludering ble klassemiljø, vennskap, tilhørighet, bruken av nonverbal kommunikasjon og lærerinvolvering trukket frem som viktige punkter. Utenforskap og ensomhet ble trukket frem som hindringer for sosial inkludering.

This study focuses on the inclusion of children with visual impairment in schools today. The thesis question is: how can teachers accommodate academic and social inclusion for pupils with visual impairment in primary school?

The study used a qualitative method to answer the thesis question. Semi-structured interviews were used to gather data from two teachers in junior high school and one from elementary school. They all worked with visually impaired students. Data was analyzed using Tjoras step-by-step inductive strategy. The results from the analyzation are made up of three main categories: the first main category includes factors concerning the academic environment and is closely connected to academic inclusion, the second category focuses on factors that affect the pupils’ social environment, concerning which aspects that affect the children’s social environment, both positively and negatively. This category is closely connected to social inclusion. The last main category was built on dilemmas that occurred in the data collected from the interviews. These dilemmas focus on different clinches that can occur in connection to the social and academic needs, and in cases where the pupils’ wishes, and the teachers’ thoughts did not align.

The results from this study reveals that academic and social inclusion for children with visual impairment are closely connected, and can sometimes compromise each other. Key elements when it came to achieving academic inclusion were planning, adapted teaching aids, descriptive language, use of technical aids, location of teaching, access to resources and the teacher’s expertise. The classroom environment, friendship, feeling of belonging, use of nonverbal communication and teacher involvement were aspects connected to creating social inclusion. Exclusion and loneliness were factors that stood in the way of achieving social inclusion.