«Det aller beste med å være havfrue og hulder, er at alle får være helt forskjellige»: implisitt og eksplisitt tematisering av homofili i to norske biletbøker

Abstract

Mangfaldig litteratur er ei mangelvare i den norske skulen. Stort sett les barn bøker der ein gut og ei jente forelskar seg i kvarandre. I tillegg har karakterane i bøkene ofte lite variasjon i hudfarge, religion, kultur og legning. Dermed er det barn som ikkje vil finne representasjonar av seg sjølve i den litteraturen som dei har tilgang på i skulen. Eg ynskjer derfor å sjå nærmare på korleis ein som lærarar tidleg kan bringe inn bøker som aukar litteraturmangfaldet i skulen. Biletbøker utgjer eit naturleg utgangspunkt, då dei vanlegvis er barn sitt fyrste møte med litteraturen. Eg valde derfor å sjå nærare på framstillinga av homofile karakterar i biletbøkene Hannemone og Hulda og Mayas venninne har to mammaer. Bøkene tematiserer homofili på to ulike måtar, der den fyrstnemnde er implisitt og inkluderer homofili på en naturleg måte, medan den andre er eksplisitt, og er tydeleg på at den omhandlar homofili. Dei dannar derfor bakgrunnen for å sjå på problemstillinga: Kva skilnad utgjer det at temaet homofili vert framstilt eksplisitt versus implisitt? Og kva tilbyr dei ulike tematiseringane i ein norskdidaktisk samanheng?

For å svare på problemstillinga har eg gjennomført ei litterær analyse av biletbøkene med utgangspunkt i omgrep frå kanoniserte biletbokforskarar. Vidare brukar eg analysane til å drøfte korleis biletbøkene kan bidra til å auke barn sin litterære kompetanse. Gjennom denne framgangsmåten fann eg at begge framstillingsmåtane kan vere med å danne litterær kompetanse hos barn, så lenge ein som lærar er medviten kva representasjonar som er i biletbøkene. Når ein les biletbøker bør fokuset vere på korleis noko er representert, og ikkje om det er representert. Det openberre skiljet mellom dei ulike tematiseringane dreiar seg rundt kor tydeleg fokuset på dei homofile karakterane er.

Ved ei eksplisitt tematisering kjem det tydeleg fram at karakterane er homofile. Dessutan er boka gjerne didaktisk og ynskjer å lære vekk kunnskap til barn. Slik sett kan eksplisitte biletbøker vere ei god støtte for lærarar som er usikre på korleis dei tek opp temaet med barn. Den implisitte tematiseringa framstiller derimot homofili på ein naturleg måte, der karakterane vert skildra med eigenskapar som ikkje er knytt til legningen deira. For å sjå at karakterane er homofile eller fylle andre tomrom må barn leite etter detaljar og tolke desse. Dette kan føre til at barn utviklar deira refleksjonsevne og kritiske sans.

There is a lack of diverse literature in the Norwegian school. For the most part, children read books where a boy and a girl falls in love. Additionally, the characters oftentimes have little variation in their skin color, religion, culture, and sexual orientation. This means that there are children who will not find representations of themselves in the literature they have access to at school. Therefore, I wish to examine how teachers can include books which increase the diversity of literature in school. Picture books makes for a natural starting point, since they usually are the children’s first encounter with literature. I therefore chose to examine the representation of homosexual characters in the picture books Hannemone og Hulda and Mayas venninne har to mammaer. The book addresses homosexuality in two different ways, where the former is implicit and includes homosexuality in a natural way, while the latter is explicit and clearly about homosexuality. They create the basis for looking at the thesis statement: What difference does it make that the theme of homosexuality is addressed explicitly versus implicitly? Additionally, what do the different approaches offer in a Norwegian didactical context?

To answer the thesis statement I have conducted a literary analysis of the picture books with a basis of terms from the canonized picture book researchers. Furthermore I use the analyses to discuss how picture books can contribute in expanding children’s literary competence. By using this approach, I discovered how both representations can add to the literary competence in children, as long as teachers are conscious of what representations are present in the picture books. When reading picture books, the focus should be on how something is represented, and not if it is represented. The clear distinction between how the books addresses homosexuality lies in how focused they are on the homosexual characters.

In an explicit representation it is evident that the characters are homosexual. Additionally, the book tends to be didactical and wishes to educate children. In this way, explicit picture books can be a good support for teachers who are uncertain on how to approach this theme with children. The implicit representation approaches homosexuality in a natural way, where the characters are described with qualities independent from their sexual orientation. To realize that the characters are homosexual or fill other unsaid aspects children need to look for details and interpret these. This might lead to children developing their ability to reflect and critical thinking skills.