| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en norskdidaktisk og sosiolingvistisk studie, hvor temaet er språklig mangold i skolen og flerspråklighet. Gjennom studien har hensikten vært å få innsikt i mellomtrinnelevers tanker og refleksjoner rundt deres egen opplevelse av å være flerspråklig i skolen, og jeg undersøker derfor problemstillingen:
Hvordan setter et utvalg mellomtrinnselever ord på sin flerspråklighet gjennom arbeid med utforming av språkportretter, og hvordan kommer forestillinger om språk og normer i skolen til uttrykk i språkportrettene og samtaler om dem?
For å finne ut av dette gjennomførte jeg et undervisningsopplegg i to klasser, hvor elevene lagde språkportretter som viste deres individuelle oppfatning av å være flerspråklig. Med utgangspunkt i oppgaven om språkportrettene valgte jeg ut fire elever til individuelle intervju, og samtalte med dem om språkportrettene og deres flerspråklighet. Oppgavens hoveddel er analysen, og den er delt i to deler. Den første delen tar for seg det første forskningsspørsmålet: «Hvilke språkpraksiser og kompetanser blir beskrevet av elevene gjennom oppgaven om «Mitt språkportrett» og samtaler om portrettene?». Her presenteres og fortolkes de fire språkportrettene og elevenes forklaringer av dem. I den andre delen av analysen tar jeg for meg det andre forskningsspørsmålet: «Hvilke normer og forestillinger om språk og språkkompetanse kommer til uttrykk i språkportrettene og i samtaler om portrettene?». Her tolkes og drøftes samtalene omkring språkportrettene i lys av teori om flerspråklig kompetanse, ideologier, holdninger, normer og identitet.
Gjennom arbeidet med å utforme språkportrettene og den påfølgende samtalen, fikk elevene satt ord på sin flerspråklighet gjennom blant annet å forklare valgene de hadde tatt, hvilke situasjoner de bruker språkene i, hva de tenker om språkkompetanse, om språklig tilknytning, og om opplevelser og erfaringer ved bruk av andre språk i skolen. Jeg fant også at forestillinger om språk og normer kom til utrykk i språkportrettene og samtalen om dem. Gjennom ulike semiotiske ressurser og symboler kom blant annet elevenes identitetsforståelser og tilknytning til språk til uttrykk. I tillegg fant jeg en inkluderende holdning om at det var best å snakke norsk på skolen slik at alle forstår. Jeg fikk også inntrykk av at det var greit å snakke andre språk, men helst hvis det er med hensikt å lære norsk. Et viktig funn er at det å være flerspråklig blir anerkjent og sett på som en ressurs, i større grad enn å bruke eller snakke flere språk på skolen og i opplæringen.
Samtalen om språkportrettet anser jeg som også å ha stor verdi i studien. Dette er fordi det viser seg at både elevene og jeg som forsker og lærer, har utviklet forståelsen vår gjennom samtalen. Det viser nytten av å forske på elevperspektivet for å kunne imøtekomme og tilpasse undervisningen etter elevenes individuelle identitetsforståelser og forestillinger om språk og språkkompetanse. Gjør lærere dette, legger de grunnlaget for at elevene kan oppleve seg som anerkjent og sett på som en ressurs slik de selv ønsker det. | |
| dc.description.abstract | This master's thesis is a Norwegian didactic and sociolinguistic study, where the theme is linguistic diversity in school and multilingualism. Through the study, the purpose has been to gain insight into middle school students' thoughts and reflections on their own experience of being multilingual in school, and I therefore investigate this reasearch problem:
How does a selection of middle school students put their multilingualism into words through work with the design of language portraits, and how are notions of language and norms in school expressed in the language portraits and conversations about them?
To find out, I did a teaching program in two classes, where students created language portraits that showed their individual perception of being multilingual. Based on the assignment about the language portraits, I selected four students for individual interviews, and talked to them about their multilingualism based on the language portraits. The main part of the thesis, the analysis, is divided into two parts. The first part contains the first research question: «What language practices and -competencies are described by the students through the assignment on «My language portrait» and conversations about the portraits?». Here, the four language portraits and the students' explanations of them are presented and interpreted. In the second part of the analysis, I consider the second research question: "What norms and notions about language and language competence are expressed in the language portraits and in conversations about the portraits?". Here, the conversations around the language portraits are interpreted and discussed in the light of the theory of multilingual competence, ideologies, attitudes, norms and identity.
Through the work of designing the language portraits and the following conversation, the students were able to put their multilingualism into words by, among other things, explaining the choices they had made, the situations they use the languages in, what they think about language competence, linguistic connection, and experiences and use of other languages in school. I also found that notions of language and norms were expressed in the language portraits and the conversation about them. Through various semiotic resources and symbols, the students' understandings of identity and connection to language were expressed. In addition, I found an inclusive attitude towards speaking Norwegian at school, so that everyone understands. It also found that it is okay to speak other languages, but preferably if it is with the intention of learning Norwegian. An important finding is that being multilingual is appreciated and seen as a resource, to a greater extent than using or speaking several languages at school and in education.
I consider the conversation about the language portrait to also be of great value in the study. This is because it turns out that both the students and I as a researcher and teacher, have developed our understanding through the conversation. It shows the benefit of researching the student perspective in order to be able to accommodate and adapt the teaching to the students' individual understanding of identity and notions of language and language competence. If teachers do this, they lay the foundation for the students to experience themselves as recognized and seen as a resource as they want it themselves. | |
