Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMyren-Svelstad, Per Esben
dc.contributor.authorArnesen, Therese Kroken
dc.date.accessioned2022-07-22T17:21:01Z
dc.date.available2022-07-22T17:21:01Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:113334384:33645699
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3007910
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg hvordan lærere legitimerer sitt utvalg av skjønnlitteratur. Gjennom en kvalitativ rundspørring har 65 respondenter svart på hvilken litteratur de har brukt det siste året, og hvilken litteratur de mener elever bør møte i norskfaget. Deretter er de bedt om å begrunne hvorfor disse skjønnlitterære verkene skal tas i bruk. Hovedfokuset for min forskning har vært å se på de ulike legitimeringene for eldre litteratur og nyere litteratur. Det viser seg at lærere legitimerer de to grupperingene av litteratur ulikt. Med utgangspunkt i en kommunikasjonsmodell, som innehar delkomponentene avsender, tekst, mottaker og kontekst, har jeg sett på hvilke implikasjoner dette medfører litteraturundervisningen. Legitimeringene til lærerne er kategorisert inn i de ulike delene av modellen, og det er diskutert hvilke muligheter og uutløste potensial som finnes i litteraturundervisning i dag. Et av funnene ligger i at lærere i svært liten grad legitimerer litteraturen de bruker ut ifra elevorienterte begrunnelser. Dette kan være med på å nyansere annen nyere forskning innenfor samme felt, som denne oppgaven vil vise. Det er også liten vektlegging på forfatteren av de ulike skjønnlitterære verkene i begrunnelsene fra lærerne. Mye av den eldre litteraturen viser seg å legitimeres ut ifra sin historiske status, mens den nyere litteraturen har et mer temabasert fokusområde i sine legitimeringer. Det viser seg også at det jevnt over er stor vektlegging av de nytteorienterte sidene ved litteraturundervisning, der skjønnlitteraturen blir brukt til sjangerlære og eksempeltekster.
dc.description.abstractThis thesis examines how teachers legitimize their selection of literature. Through a qualitative survey, 65 respondents have answered which literature they have used in the past year, and which literature they think students should encounter in the Norwegian (L1) subject. They are then asked to justify why these works of fiction should be used. The main focus of my research has been to look at the different reasonings for using older literature and contemporary literature. It turns out that teachers legitimize the two groups of literature differently. Based on a communication model, which has the sub-components sender, text, recipient and context, I have looked at the implications this has for literature teaching. The credentials of the teachers are categorized into the various sub-components of the model, and an attempt has been made to say something about the possibilities and untapped potential that exist in literature teaching today. One of the findings is that teachers to a very small extent legitimize the literature they use on the basis of student-oriented reasons. This does not correspond with other recent research in the same field, as the thesis will show. There is also very little focus on the author of the various works of fiction in the justifications from the teachers. Much of the older literature turns out to be legitimized based on its historical status, while the newer literature has a more theme-based focus area in its legitimations. It also turns out that there is generally a lot of focus on the utility-oriented aspects of literature teaching, where fiction is used for genre teaching and example texts.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleLæreres legitimering av skjønnlitteratur, og implikasjonene dette kan ha for litteraturundervisning
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel