Progresjon & undervisningsmetode i bokstavinnlæringen

Abstract

Forskningen har over lengere tid vist til at en rask bokstavprogresjon vil gagne elevene i bokstavinnlæringen, både de som henger etter og de som har solide bokstavkunnskaper. En slik tilnærming vil legge til rette for tid til repetisjon, en raskere inngang til en funksjonell bruk av alfabetet og økt mulighet for tilpasset opplæring. Hvordan elevene lærer bokstavene faller inn under lærernes undervisningsmetodiske valg. Metodene har forskjellige tilnærminger, noen med et søkelys på avkoding, andre undervisningsmetodisk tilnærminger fokuserer på leseforståelsen, også finnes det metoder med begge aspektene i fokus. I denne oppgaven ønsker jeg å kartlegge hvilke valg lærerne tar i sin bokstavinnlæring, med et spesielt fokus på progresjon og undervisningsmetodiske tilnærminger. Dette blir gjort ved hjelp av en kvantitativ forskningsmetode, i form av en spørreundersøkelse. Den tar utgangspunkt i lærernes selvrapportering av egen undervisningspraksis innen bokstavinnlæringen. Dette vil bli sett i lys av hva forskningen anbefaler og hvordan praksisen i skolen er. Undersøkelsen ble sendt ut til totalt 1580 skoler, hvorav 365 lærere responderte. De mest bemerkelsesverdige funnene i undersøkelsen er tilknyttet progresjon. Resultatene viser at progresjonen er raskere i dag enn den var i 2013 (Rasmussen, 2013) og 2016 (Lesesenteret, 2017). Funnene viser også at progresjonen på innlæringen i mindre grad er lagt opp etter læreverkenes progresjon. Resultatene innen undervisningsmetodiske tilnærminger viser at avkoding er i fokus hos alle lærerne, men at over halvparten av lærerne kombinerer metoder for å gi elevene en variert opplæring. Funnen indikerer at skolen og lærerne i større grad baserer sin bokstavinnlæring på forskningens anbefalinger, men at det fremdeles er et sprik mellom forskning og praksisen ute i skolen.

Studies has over some time showed that a fast pace of letter instructions will benefit the students in the introduction of the alphabet, both the students who struggle and the students with solid alphabetic knowledge. A fast-paced letter instruction will make room for more cycles of repetition, a quicker meet with functional use of the alphabet and customized training. How the students learn the alphabet is connected to the teacher’s choice of instruction-methods. The methods have different approaches, some methods are mainly based on a decoding perspective, whilst other methods are based on reading comprehension, and then there are method with both in focus. In this study I want to map out which choices the teachers make in their letter instruction with a special focus on pace and methodical choices. This will be done with a quantitative study-method, where I will be using a survey to collect the data. The survey is based on the teachers own reporting of their teaching-practices. The data I collect will be seen up against what research recommend. The survey was sent to 1580 schools in Norway, and a total of 365 teachers participated. The most notable findings are associated with the progression of letter learning. The results shows that the progression is faster today than it was in 2013 (Rasmussen, 2013) and 2016 (Lesesenteret, 2017). The findings also show that the progression of letter instruction is to a lesser extent based on the progression of the teaching materials. The results within teaching methodological approaches show that decoding is the focus of all teachers, but that more than half of the teachers combine methods to give students a varied education. The findings indicate that the schools and the teachers, to a greater extent base their letter learning on the recommendations of the research, but that there is still a gap between research and practice in the school.