Talespråklig variasjon og mangfold i norskfaget

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan lærebøker i norsk på ungdomstrinnet fremstiller talespråklig variasjon og mangfold. I 2020 kom den nye læreplanen – fagfornyelsen – og med det måtte også lærebøkene revideres. Med den nye læreplanen kom det også endringer i norskfaget, og blant dem var endringene i kompetansemålet som omhandler talemålsemnet. Derfor er det også av interesse å se på hvordan lærebøkene har tilpasset seg endringene. Studien er basert på lærebøkene Kontekst og Norsk 9, og formålet er å se på hvordan de fremstiller talespråklig variasjon og mangfold.

På bakgrunn av dette er problemstillingen for denne oppgaven: Hvordan fremstiller lærebøker talespråklig variasjon og mangfold i Norge? Tilknyttet problemstillingen inneholder oppgaven tre forskningsspørsmål. Det første handler om fremstillingen er preget av dialektologi eller sosiolingvistikk. Det andre spørsmålet ser på hvilke perspektiver på språk som kommer til uttrykk. Her blir det sett på både hvilke holdninger som kommer til uttrykk, hvilket mangfold som blir representert og hvordan lærebøkene ser på sammenhengen mellom språk og identitet. Det siste forskningsspørsmålet handler om i hvilken grad lærebøkene samsvarer med formuleringene i Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

For å besvare oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål gjør jeg en kvalitativ innholdsanalyse av to lærebøker. Metodens tilnærming er i stor grad inspirert av Grønmo (2016). Tidligere studier som har vært en inspirasjon til denne oppgaven er Hårstad (2019) og Holmvik (2019). Som teoretisk rammeverk til denne oppgaven har jeg sett på både lærebokas posisjon i skolen og læreplanen. Her er det Blikstad-Balas (2014) og Hårstad (2019) jeg har støttet meg til. Dialektologi og sosiolingvistikk har også vært viktig teori i oppgaven, og her er det særlig van Ommeren (2021) og Mæhlum og Røyneland (2012) jeg støtter meg til. Perspektiver på språk er også et viktig teoretisk bakteppe for oppgaven. Her er det van Ommeren (2021), Solheim og Hårstad (2021), Hårstad, Mæhlum og van Ommeren (2021) og Matre og Nygård (2021) som i stor grad har vært viktig.

Resultatene i studien viser at fremstillingen i de to lærebøkene er ganske forskjellig. Kontekst kombinerer dialektologi og sosiolingvistikk i sin fremstilling, i tillegg til at de inkluderer et større mangfold av ulike talemålsvarianter og språk. Gjennom oppgavene i kapittelet legger Kontekst opp til å reflektere over holdninger til flere aspekt ved mangfoldet. Og samlet sett samsvarer de i varierende grad på formuleringene i læreplanen. Norsk 9 har et mer dominerende fokus på dialektologien og inkluderer ikke hele det store mangfoldet som preger det norske språksamfunnet. Holdningene kapittelet legger opp til at elevene skal reflektere rundt handler i stor grad om holdninger til de ulike dialektene. Derfor viste resultatene at Norsk 9 ikke i like stor grad som Kontekst samsvarer med læreplanen.

In this assignment I am analyzing how textbooks in Norwegian at the lower secondary level present colloquial variation and diversity. In 2020 the new curriculum was released – “Fagfornyelsen”– and with that, textbooks also had to be revised. Following the changes in the curriculum there were also changes in the subject Norwegian, among them were changes in the competence goal that deals with the subject of the spoken language. Therefore, it’s of interest to look at how the textbooks have adapted to the changes. The study is based on two textbooks; Kontekst and Norsk 9, and the purpose is to look at how they present spoken language variation and diversity.

Based on this, the issue for this thesis is: How does textbooks correspond linguistic variation and diversity in Norway? Associated to the issue this thesis contains three research-query. The first query debates if the correspond is characterized by dialectology or sociolinguistics. The second query looks at which perspectives on language is expressed. Including which countenance is expressed, the diversity that is represented and how the textbooks look at the connection between language and identity. The last query is about the extent to which the textbooks correspond with the wording in the Curriculum for the Knowledge Promotion 2020 (LK20).

To render the thesis’s issue and research-query I’m rendering a qualitative content analysis of two textbooks. The approach to the method is largely inspired by Grønmo (2016). Earlier studies that’s been an inspiration for this thesis is Hårstad (2019) and Holmvik (2019). As a theoretical framework for this thesis, I’ve researched both the textbooks positioning towards the school and curriculum. Here I have relied on Blikstad-Balas (2014) and Hårstad (2019). Dialectology and sociolinguistics have also been important theories in the thesis; hence I support van Ommeren (2021) and Mæhlum and Røyneland (2021). Perspective on language is also an important theoretical backdrop for the thesis. Here it’s van Ommeren (2021), Solheim and Hårstad (2021) and Mate and Nygård (2021) that have played a great deal of importance.

The results of the study show that the presentation in the two textbooks is quite different. Context combines dialectology and sociolinguistics in their presentation, in addition to the fact that they include a greater diversity of different dialect variants and languages. Through the tasks in the chapter, Kontekts aims to reflect on countenance to several aspects of diversity. And overall, they correspond to varying degrees to the wording of the curriculum. Norsk 9 has a more dominant focus on dialectology and does not include all the great diversity that characterizes the Norwegian language community. The countenance the chapter proposes for the students to reflect on are largely about countenance to the various dialects. Therefore, the results showed that Norsk 9 does not correspond to the curriculum to the same extent as Kontekst.