Personlig skriving – et norskfaglig bidrag til temaet folkehelse og livsmestring i skolen

Abstract

Innføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring høsten 2020 satte barn og unges psykiske helse på dagsordenen. Gjennom fagfornyelsen ble det vedtatt at det skal arbeides med dette temaet både på fagenes premisser og på tvers av fag. Ifølge overordnet del av læreplanen skal folkehelse og livsmestrings-faget gi elevene en kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og blant annet gjøre dem i stand til å håndtere tanker, følelser og relasjoner. Norskfaget har også et ansvar når det gjelder arbeid med dette temaet. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan norskfaglig skriving kan brukes i dette arbeidet. På denne måten kan studien både ha implikasjoner for skriveundervisningen i norsk, samt arbeidet med folkehelse og livsmestring i norskfaget. På bakgrunn av dette ble følgende problemstillingen formulert: Hvordan kan personlig skriving være en ressurs i arbeid med folkehelse og livsmestring i norskfaget? I tillegg ble det definert to forskningsspørsmål som belyser lærer- og elevperspektivet knyttet til problemstillingen. For å svare på problemstillingen ble det, i samarbeid med praksisgruppen, designet og gjennomført et undervisningsopplegg knyttet til NRK-serien Rådebank. Med utgangspunkt i dette har jeg samlet inn data i form av elevtekster og intervju som kan kaste lys over personlig skriving i norskfaget. Analysefunn og refleksjoner fra tekstene og intervjuene blir i oppgaven belyst og drøftet ved hjelp av blant annet teoretiske perspektiver knyttet til skrivingens funksjon, skriving som grunnleggende ferdighet, skriving som en eksistensiell handling og helsefremmende skriving.

Resultatene fra denne studien har synliggjort behovet for faget folkehelse og livsmestring i skolen, og vist at personlig skriving i norskfaget, i tilknytning til arbeid med fiksjonstekster, kan være en egnet måte å arbeide med dette temaet på. Et sentralt funn i studien er at læreren i utgangspunktet har et tradisjonelt og funksjonelt syn på skriving i norskfaget, jf. skriving som grunnleggende ferdighet, men at hun også verdsetter verdien av skriving for elevenes egen del, og som bearbeidelsesmetode. Dette prøver hun også å tilrettelegge for i skriveundervisningen sin. Både lærer og elever mente at skriving, og særlig personlig skriving, kan være helsefremmende, men oppgaver som inviterer til personlig skriving, jf. skriveoppgaven i dette prosjektet, er noe elevene har lite erfaring med. Funnene i denne studien viser allikevel at elevene liker å skrive personlige tekster og at de mener det kan være lettere å skrive om personlige temaer enn å snakke om dem. Analysen av elevtekstene viser at elevene har brukt personlig skriving til å utrykke egne tanker og følelser knyttet til tematikken i Rådebank.

When the interdisciplinary topic of health and life skills was introduced in 2020, it put the mental health of children and youth on the agenda. With the renewal of the curriculum, it was decided that health and life skills should be worked on across topics and on the premises of the topics. According to the core values of the core curriculum, the discipline of health and life skills should promote sound mental and physical health and give the pupils competence for making responsible life choices. Among other things, it should help the pupils learn to deal with thoughts, feelings, and relations. The Norwegian subject also has a responsibility when it comes to working on this topic. The main purpose of this study was to seek how writing in the Norwegian subject could be used on this work. Consequently, this study could have implications on the writing teaching in Norwegian and the work on health and life skills in the Norwegian subject. Based on this, the main research objective was as follows: How can subjective writing act as a resource in the work on health and life skills in the Norwegian subject? In addition, two research questions which enlighten the pupil and teacher perspectives tied to the research objective was formulated. A teaching arrangement tied to the TV series Rådebank was designed and implemented jointly with the practice group to answer the research objective. Based on this, data in the form of pupil texts and interviews was gathered to shed light on subjective writing in the Norwegian subject. Analyses and reflections from the texts and interviews are discussed using theoretical perspectives tied to the function of the writing, writing as a basic skill and an existential act, and writing as a promoter of sound health.

The results from this study emphasize the need for health and life skills as a topic in school and indicates that subjective writing, in connection with work on fictional texts, could be a well-suited way of working on these themes. A key finding in this study is that the teacher basically has a traditional and functional perspective on writing in the Norwegian subject, cf. writing as a basic skill, however, she also acknowledges the value writing gives the pupil on a personal level and as a way of processing, which she tries to facilitate for in her teaching. Both teacher and pupils signify the health promoting abilities of writing, notably subjective writing, but they have little experience with tasks that encourage subjective writing, cf. the writing task in this study. Nevertheless, the findings in this study show that the pupils enjoy writing subjective texts and that it could be easier to write about personal subjects rather than talking about them. The analysis of the pupil texts shows that they have applied subjective writing to express their own thoughts and feelings related to the topics of the series Rådebank.