| dc.description.abstract | Denne oppgavens har søkt å finne ut hva foreldre for barn har vært utsatt for mobbing, erfarer at bidrar til konflikt i sitt samarbeid med skolen i komplekse mobbesaker. Da opplæringsloven §9-A (1998) ble revidert i 2017, ble foreldre og elevers rettigheter styrket samtidig som det ble lagt føringer for hva som skal forstås som mobbing og hvordan tiltak skal iverksettes. Det skrives derimot stadig om foreldre som er misfornøyde, barn med skader etter mobbing i skolen, samt et økt press mot skolens ansvarsområde. Hovedspørsmålet i dette prosjektet er derfor; «Fra foreldres erfaringer, hva bidrar til utvikling av konflikt mellom skole og hjem i komplekse mobbesaker?»
Spørsmålet undersøkes gjennom intervjuer med 13 foreldre fra samme fylke, som alle har vært i kontakt med og fått bistand fra Mobbeombudet i samme fylke. Analysen av datamaterialet har benyttet seg av stegvis-deduktiv-induktiv metode, og diskuteres i lys av tidligere forskning om skole-hjem-samarbeid, samt ulike forståelser av mobbing, samarbeid og tillit. Også juridiske retningslinjer og rammer benyttes for å belyse problemstillingen.
Empirien viser at foreldre erfarer at deres behov for å bli tatt på alvor ikke møtes, noe som bidrar til utvikling av konflikt i samarbeidet. Foreldre erfarer at deres forståelse av mobbebegrepet ikke samsvarer med skolens forståelsesramme. Foreldre vektlegger opplevelsen av felleskap og de utfordringer som kan oppstå av å ikke høre til et sted, heller enn tydelig mobbing, men at skolens rammer i større grad baseres på tydelig og ikke skjult mobbing. Det blir derfor utfordrende for partene å enes om hvorvidt noe er mobbing eller ikke. Likeså erfarer foreldre at deres utfordringer med å sette ord på abstrakte hendelser, som skjult mobbing ved utestengelse. Skolen viser seg derimot avhengige av at de klarer nettopp dette, hvorav abstrakte hendelser ofte erfares som at de tas mindre på alvor enn mer konkrete hendelser. Foreldre erfarer videre at skolen legger skyld over på eleven selv når tiltak som iverksettes ikke fungerer, hvorav det blir en dragkamp mellom partene for å være den som får definere sannheten rundt barnet. Empirien viser også at foreldre erfarer skuffelse over deres kommunikasjon med skolen, noe som kan skyldes at de har høye, og til dels urealistiske forventninger.
Empirien viser også at foreldre erfarer at skolens formidling av sitt eget og foreldrenes ansvar som uklart. Foreldre som ønsker å bidra opplever holdninger om at de bidrar på feil måte, eller at de ikke bidrar nok. Foreldre velger å involvere seg når de mister tillit til skolens håndtering, hvorav det erfares at skolen ser på dette som fiendtlighet og omtaler foreldrene som «vanskelige» og «plagsomme». Det fremstår dermed som skolen definerer hva som er god og dårlig foreldreinvolvering. Likeså tyder empirien på at foreldre og skoles grunnleggende tillit til hverandre er ustødig, hvorav det allerede utfordrende samarbeidet ikke klarer å holde på tilliten. Foreldre erfarer sin tillit til skolen som tilstedeværende i begynnelsen, men at denne forsvinner etter hvert. På andre siden tilsier empirien at skolen ikke har klart å få grunnleggende tillit til foreldre gjennom skolens rammer for samarbeid. Det er dermed mulig at skolen aldri gir foreldre mulighet til å gjøre seg fortjent skolen tillit til deres foreldreferdigheter og foreldrekompetanse. | |
| dc.description.abstract | This thesis has sought to discover what parents, whose children have been exposed to bullying, experience as contribution to conflict in the cooperation between the parent and the school in complex cases of bullying. When the education act (1998) was revised in 2017, parent and pupils’ rights were strengthened, at the same time as new guidelines were laid down as to what is to be understood as bullying, and measures are to be implemented. On the contrary it is often written about parents who are dissatisfied, children who have injuries from the bullying they experienced at school, as well as an increased pressure on the school’s area of responsibility. Therefore the main question in this thesis is; “From parents´ experiences, what contributes to the development of conflict between school and home in complex bullying cases?”. The question is investigated through interviews with 13 parents from the same county, who have all been in contact with, and received assistance from, the ant-bullying-delegate in the same county. The analysis of the data material has used a step-by-step-deductive-inductive method and is discussed in the light of previous research on school-home collaboration, as well as different understandings of bullying, collaboration and trust. Legal guidelines and frameworks are also used to shed light on the issue.
Empirical evidence shows that parents experience that their need to be taken seriously is not met, which contributes to the development of conflict in the collaboration. Parents experience that their understanding of the concept of bullying does not correspond to the school's understanding framework. Parents emphasize the experience of community and the challenges of lacking this rather than clear bullying, where as the school's framework to a greater extent is based on clear and not hidden bullying. Therefore, it becomes challenging for the parties to agree on whether something is bullying or not. Likewise, parents experience challenge in putting words to abstract events, such as hidden bullying in the events of exclusion. The school on the contrary, proves to be dependent on managing exactly this, of which abstract events are often experienced as being taken less seriously than more concrete events. Likewise, parents experience that the school places the blame on the pupil when the measures that are implemented do not work, of which there is a tug-of-war between the parties to be the one who gets to define the truth about the child’s situation. The empirical evidence also shows that parents experience disappointment over their communication with the school, which may be since they have high, and to some extent, unrealistic expectations.
The empirical evidence also shows that parents experience the school's communication of the parties' responsibilities as unclear. Parents who want to contribute experience attitudes that they are contributing in the wrong way, or that they are not contributing enough. Parents choose to get involved when they lose confidence in the school's handling, from which it is experienced that the school views this as hostility and describes the parents as "difficult" and "troublesome". It thus appears that the school defines what is good and bad parental involvement. Similarly, the empirical evidence indicates that parents and the school's foundational confidence in one another is unstable, of which the challenging collaboration fails to maintain trust. Parents experience their trust in the school as present in the beginning, but that it eventually disappears. On the contrary, the empirical evidence indicates that the school has not been able to gain foundational confidence in parents through their framework for cooperation. It is thus possible that the school never gives parents the opportunity to earn the school trust in their parenting skills and parental competence. | |
