Utdanning og overgangsrisiko: En paneldataanalyse av søkertall til høyere utdanning i Norge.

Abstract

Olje- og gassproduksjonen må fases ut for å redusere klimautslipp og forhindre konsekvenser som ekstremvær, høyere temperatur og materiell skade på planeten. Dette kommer tydelig fram av FNs bærekraftsmål og klimaavtaler Norge har forpliktet seg til.

Norge er et land hvor olje- og gassproduksjon er den største og mest lønnsomme næringen, og omstillingen til et nullutslippssamfunn har i mange år vært et debattert tema. Overgangsrisiko knyttet til klimaendringer kan beskrives som økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavere utslipp av klimagasser, noe som krever omstilling i både næring, forbruk og produksjon. Omstillingen vil få konsekvenser for tilbud av og etterspørsel etter utdanning i Norge: For hvor hensiktsmessig er det å fortsette å utdanne petroleumsingeniører, om vi skal slutte å produsere olje? Og er det ikke naturlig at etterspørselen etter miljøfokuserte studieprogram øker i takt med fokuset på miljø- og klimakrisen?

For å undersøke hvordan overgangsrisiko knyttet til klimaendringer påvirker etterspørselen etter høyere utdanning i Norge har jeg utformet et paneldatasett med datamateriale fra Samordna Opptak, ulike mål på klimarisiko, lønnsutvikling og oljepris. Målet er å undersøke hvorvidt endringene i søkertall kan skyldes overgangsrisikoen for klimaendringer, og i hvor stor denne effekten er.

Denne paneldataanalysen finner at den generelle etterspørselen etter høyere utdanning i Norge utvikler seg i en positiv sammenheng med mål på overgangsrisiko knyttet til klimaendringer. Denne sammenhengen er derimot ulik for de ulike studieområdene. Teknologiske fagområder opplever en negativ effekt av overgangsrisikoen, og om man skiller ut oljenæringsrettede studieprogram øker denne effekten betraktelig.

Oil and gas production must be phased out to reduce climate emissions and prevent consequences such as extreme weather, higher temperatures and material damage to the planet. This is clear from the UN's sustainability goals, as well as climate agreements that Norway has committed itself to.

In Norway, oil and gas production is the largest and most profitable industry, and the transition to a zero-emission society has for many years been a debated topic in Norwegian society. Climate change transition risk can be defined as economic risk associated with the transition to a low-emission economy, which requires adjustment in industry, consumption and production. The transition will also have consequences for the supply of and demand for education in Norway. How appropriate is it to continue to educate petroleum engineers, if we are to stop producing oil? And will the demand for environmentally focused study programs increases along with the focus on the climate crisis at hand?

To investigate how the climate change transition risk affects the demand for higher education in Norway, I have generated a panel data set with data material from Samordna Opptak (Coordinated Admissions to higher education in Norway), various measures of climate risk, mean wages and oil prices from 2002 to 2021. The aim is to investigate whether the changes in application numbers may be due to the climate change transition risk, and the extent to which this effect alter the demand for higher education.

This panel data analysis finds that the general demand for higher education in Norway develops in a positive manner with measures of climate change transition risk. This correlation, on the other hand, differ across areas of study. Technological areas experience a negative effect of the transition risk, and if one separate the study programs focusing on petroleum related production, this effect increases considerably. This master’s thesis concludes that climate change transition risk affects the demand for higher education, and that this effect is significantly negative for educational areas related to the petroleum sector.