EFL teacher perceptions of working with the varying reliability of online sources

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan engelsklærere ved den videregående skole oppfatter og prioriterer digital kildekritikk. På grunn av den nye lærerplanen sitt forsterkede fokus på kritisk tenkning og kildekritikk, digitaliseringen av klasserommet og verden ellers, er det av stor interesse å utforske hvordan lærere nå oppfatter digital kildekritikk som del av engelskfaget. Som følge av dette, kan digital kildekritikk tas i betraktning som å være en av de mest essensielle kompetansene i vårt samfunn. Det er imidlertid ikke blitt funnet mye tidligere forskning på digital kildekritikk innen engelskfaget fra læreres perspektiv, og spesielt da med tanke på etter den nye læreplanen LK20 sin ankomst. Dermed er hovedmålet for denne oppgaven å produsere ny forskningsbasert bevissthet rundt hvordan digital kildekritikk som del av engelskfaget ved den videregående skole oppfattes og jobbes med etter ankomsten av LK20, og hvorfor den digitale kildekritikken er viktig i dag. Dette er en kvalitativ studie med intervju som datainnsamlingsmetode. Et av hovedfunnene fra denne studien illustrerer hvordan lærere ved den videregående skole oppfatter elevene sine som å mangle et kritisk blikk på digitale kilder, og tar mye av informasjonen de kommer over på nettet forgitt til å være sann. Det er da utforsket hvordan de intervjuede lærerne reflekterer rundt dette, og hvordan de håndterer dette for å forbedre sine elevers kunnskap rundt digitale kilder i engelskfagets klasserom. Funnene i denne oppgaven er drøftet i lys av tidligere forskning, sammen med konseptene digital literacy og civic online reasoning. Denne oppgaven bidrar til forskning innen digital kildekritikk i den norske videregående skoles engelskundervisning. Funnene utvunnet fra denne oppgaven kan være med å bidra til en forbedret undervisningspraksis og generere refleksjoner rundt hvorfor et fokus på digital kildekritikk i engelskfaget er avgjørende for å utvikle fremtidig kritisk tenkende medborgere.

This study investigates how upper secondary school English teachers perceive and prioritize working with online source criticism. With the new curriculum and its strengthened focus on critical thinking and source criticism, the digitalization of our classrooms and world, it is of great interest to explore how teachers now perceive online source criticism as part of the English subject. Consequently, online source criticism may be considered as one of the most essential competences in our society. However, there has not been found much previous research on online source criticism within the English subject from Norwegian teachers’ point of view, especially after the arrival of the new curriculum LK20. Thus, the main goal of this study is producing new research-based awareness about how online source criticism in the upper secondary school English subject is perceived and worked with after LK20’s arrival, and why it is important today. This is a qualitative study with interviews as its data collecting method. A main finding from these interviews illustrated how even at the upper secondary school level after all their previous years at school with the internet, teachers find their students lacking critical thought towards online sources and will take what they discover on the internet for granted as true. It is then explored how the interviewed teachers reflect upon this and how they address it to improve their students’ knowledge of online sources in the EFL-classroom. The findings of this study are discussed in light of previous research, in conjunction with the concepts of digital literacy and civic online reasoning. This study contributes to research within online source criticism in the Norwegian upper secondary school EFL-teaching context. Findings derived from this study may contribute to an improved teaching practice and generate reflections as to why a focus on online source criticism in the English subject is crucial in developing future critical thinking citizens.