Tverrfagleg kompetanse i lærarutdanninga - ein studie av korleis grunnskulelærarutdanninga ved NTNU i Trondheim stiller seg til tverrfagleg kompetanse, med fokus på musikk i tverrfagleg samanheng

Abstract

Føremålet med denne studien er å undersøke korleis lærarar som underviser ved grunnskulelærarutdanninga ved NTNU i Trondheim stiller seg til tverrfagleg kompetanse, med fokus på musikk i tverrfagleg samanheng. Studien er basert på to fasar med undersøking satt i eit mixed methods sequential explanatory design (Cresswell & Cresswell, 2018). Her blei alle lærarane som underviser i faga norsk, matematikk, engelsk, KRLE, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, K&H og musikk invitert til å gjennomføre ei elektronisk spørjeundersøking. Deltakarane fekk spørsmål om synet deira på tverrfagleg kompetanse, kor vidt tverrfagleg kompetanse er til stades eller ikkje i undervisninga i lærarutdanninga, og kva syn dei har på musikk i ein tverrfagleg samanheng. Neste fase bestod av ei kvalitativ undersøking gjennomført i form av semi-strukturerte intervju med tre deltakarar utvald basert på dei kvantitative dataa. Dataa blei analysert ved hjelp av ei univariat og bivariat analyse for dei kvantitative data, og ei tematisk analyse for dei kvalitative data (Braun & Clarke, 2006; Postholm & Jacobsen, 2018). Analysen trakk fram tematiske kategoriar som handlar om tverrfagleg kompetanse, musikk i tverrfagleg samanheng, organisering av lærarutdanninga, organisering i grunnskulen og syn på ulike planar og lovverk. Dei viktigaste funna i studien var at deltakarane såg på tverrfagleg kompetanse som noko viktig og nyttig å bruke i undervisninga, som kan bygge opp under utvikling av fagleg, sosial og emosjonell læring. Det var ei usemje i om tverrfaglegheit skal utelukkande vere knytt til faga i skulen eller om dei er på tvers av større områder både i skulen og til livet utafor skulen. Fleire av deltakarane såg positivt på bruken av musikk i tverrfagleg samanheng, men grunna manglande erfaring var det vanskeleg for dei å sjå alle fordelane og ulempene ved ein slik bruk. For å få utvikla denne kompetanse viser studien at det krever ei endring i organiseringa ved NTNU for å få til eit samarbeid mellom faga, samt ei omstrukturering som gir tid og rom for dette samarbeidet. Deltakarane meinte i noko større grad at det burde bli undervist meir om tverrfagleg kompetanse enn det blir gjort i dag, men er usikre på om dette går negativt ut over dybda i faga.

Nøkkelord: Tverrfaglegheit, tverrfagleg samarbeid, tverrfagleg kompetanse, musikk, universitet, dybdelæring, estetiske læreprosessar

The purpose of this master thesis is to research the position different teachers at NTNU´s teacher education (MGLU) holds about the involvement of competence in interdisciplinary approaches, with a focus on music in an interdisciplinary approach. The study has been through two phases of data collection, set in a mixed methods sequential explanatory design (Cresswell & Cresswell, 2018). Every teacher who teaches in the subject Norwegian, mathematics, English, Religion, science, social studies, physical education, arts & crafts, and music was invited to participate in an electronic questionnaire. The participants were questioned about their views on competence in interdisciplinary approaches, whether or not this was present in the lectures at the teacher’s education, and their view on music in an interdisciplinary approach. The next phase consisted of a qualitative inquiry in the form of a semi-structured interview, where three participants were chosen based on the quantitative data. The data was then analysed by using a univariate and a bivariate form of analysis, and a thematic form of analysis. From the analysis the data presented itself in different thematic categories concerning competence in interdisciplinary approaches, music in an interdisciplinary approach, the organization of the teacher´s education, the organization of the elementary school, and the views on the different curriculums and laws set in place for the different educations. The most important findings from the study were that the participants viewed competence in interdisciplinary approaches as something important and useful for the education, which can justify their views on the increase in academic, social, and emotional learning. There was a discord in whether the interdisciplinary approach should be tied to the subjects in school or tied to a bigger perspective including both the subjects in school and life outside of education. Several of the participants had a positive view on music in an interdisciplinary approach, but due to a lack of experience in the field the participants found it difficult to picture all the benefits and disadvantages of this approach. To be able to develop this competence there was a need for a change of direction in the organization at NTNU to be able to make room for the necessary collaboration between different subjects, as well as to give time for the collaboration. The participants viewed the current situation to be in need of a higher involvement of an interdisciplinary approach in the lectures but were unsure if this would be a disadvantage to the depth needed in the individual subjects.

Key words: interdisciplinary, interdisciplinary collaboration, competence in interdisciplinary approaches, music, university, in-depth learning, aesthetical learning process