| dc.description.abstract | Observasjon og semi-strukturerte fokusgruppeintervju ble brukt til å undersøke åtte lærere på ungdomsskolen sin støtte under, og opplevelse av et undervisningsopplegg med feltarbeid i et unikt læringsmiljø. Studiens problemstilling belyses gjennom to forskningsspørsmål, (1) hvilke elementer mener lærerne er betydningsfulle for at feltarbeid skal legge til rette for dybdelæring hos elevene, og hva er det som indikerer at elementene legger til rette for dybdelæring og (2) hvordan mener lærerne det unike læringsmiljøet legger til rette for dybdelæring hos elevene, og hva det som indikerer at det legges til rette for dybdelæring. Funnene fra den stegvis-deduktiv induktive (SDI) analysemetoden viste at lærerne mente fem elementer ved et feltarbeid var betydningsfulle for å legge til rette for elevenes dybdelæring for bærekraftig utvikling. Det ble lagt vekt på faglig kompetanse, støttestrukturer, sanser, tilpasset opplæring og sosiale relasjoner ettersom disse elementene la til rette for variasjon, forståelse, refleksjon, mestring, å sette det elevene lærer i sammenheng med tidligere erfaringer, å lære i sosiale kontekster, praktiske aktiviteter og å tilpasse oppgaver. Funnene viste også at det unike læringsmiljøet og bruk av den sosiovitenskapelige problemstillingen, marin plastforurensning, la til rette for dybdelæring. Særlig mener lærerne at dette la til rette for dybdelæring gjennom forståelse, engasjement, refleksjon, konkretisering av tema, og at det føles meningsfullt. Dette var indikatorer som lærerne la frem og som kan knyttes til dybdelæring. Funnene foreslår at undervisningsmetoden kan være et godt alternativ til tradisjonell undervisning innenfor utdanning for bærekraftig utvikling og marin plastforurensning. Funnene kan i tillegg være en inspirasjon for andre lærere til å se det handlingsrommet de har, og undervisningsopplegget kan være en støtte for lærere som ikke har en felles praksis for hvordan undervise for bærekraftig utvikling i sin skole. | |
