Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLandrø, Kristin
dc.contributor.advisorJohansen, Vegard
dc.contributor.authorHøiseth, Emmy Andrea
dc.date.accessioned2022-07-20T17:20:46Z
dc.date.available2022-07-20T17:20:46Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110182261:22094509
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3007399
dc.description.abstractI Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2021 rapporterte nesten halvparten av studentene som deltok om et høyt nivå av psykiske plager. Samtidig oppga kun rett over 20% å ha oppsøkt profesjonell hjelp på grunn av bekymring for egen mental helse (Sivertsen, 2021, s. 39). Misforholdet mellom prevalens av symptomer på mental uhelse og tjenestebruk er et kjent fenomen, og ansees som en av de største utfordringene for å tilby effektiv forebygging og hjelp til de som trenger det (Ebert et al., 2019, s. 11; Rickwood & Thomas, 2012, s. 173). For å minske gapet fremheves betydningen av å identifisere faktorer som påvirker studentenes ønske om å oppsøke hjelp, og forstå hvordan disse faktorene øker eller minimerer sannsynligheten for om hjelp oppsøkes. Dette skaper utgangspunktet for denne studien, hvor besvarelsen søker å svare på følgende problemstilling: Hvilke faktorer kan ha betydning for studenters hjelpesøking, og hvordan kan de bidra til å fremme eller begrense hjelpesøkende atferd? Forskningsprosjektet har til hensikt å utforske sammenhenger mellom opplevde fordeler og hindringer ved å oppsøke hjelp og villighet til å oppsøke hjelp blant universitetsstudenter. Prosjektet har en kvantitativ tilnærming, med tverrsnittdesign. I forbindelse med prosjektet ble det utarbeidet et spørreskjema som ble distribuert i elleve forelesninger ved et stort norsk universitet våren 2022. Utvalget betegnes som et bekvemmelighetsutvalg, bestående av 478 personer, med en svarprosent på 77. Spørreskjemaet inkluderte 22 fordelsfaktorer og 28 hindringsfaktorer, i tillegg til spørsmål knyttet til andre faktorer antatt å ha betydning for studenters villighet til å oppsøke hjelp. Basert på mønstre i datamateriale ble det dannet to fordelsskalaer og fire hindringsskalaer: økt velvære, ivaretagelse, engstelse, strukturelle hindringer, bagatellisere og stigma. Deres sammenheng med villighet ble utforsket gjennom korrelasjonsanalyser, signifikanstesting og beregning av effektsstørrelse, samt en hierarkisk lineær regresjonsanalyse. Signifikanstestene viste til en betydelig forskjell i villighet blant de som opplevde at økt velvære, ivaretagelse, engstelse, bagatellisere og stigma var av liten sammenlignet med stor betydning for deres valg om å oppsøke hjelp. Effektstørrelsene var små til moderate. Funn fra regresjonsanalysen indikerer at økt velvære hadde størst betydning for studenters villighet til å oppsøke hjelp, etterfulgt av engstelse. De resterende fordels- og hindringsskalaene var imidlertid ikke signifikante. Av de øvrige faktorene viste regresjonsmodellen til at kjønn, studieretning, studieår, kjennskap til tjenestetilbudet og studenters tidligere erfaring med å oppsøke hjelp hadde betydning for villighet. Den totale forklarte variansen var relativt høy (R2 = .26). Det bør påpekes at hjelpesøking er et komplekst fenomen, og litteraturen viser til ulike definisjoner og teorier, hvor ingen har generell anerkjennelse. I tillegg kan det settes spørsmålstegn ved hvorvidt villighet er et godt mål for å utforske hjelpesøkende atferd. Studien gir imidlertid innsikt i et felt som har blitt lite forsket på i Norge, og peker på flere funn som både bekrefter antagelser om betydningsfulle faktorer, og setter spørsmålstegn ved betydningen av andre.
dc.description.abstractIn the 2021 SHoT study almost half of all participants reported a high level of mental health issues. At the same time only a little over 20% stated that they had sought professional help for a mental health concern (Sivertsen, 2021, s. 39). The gap between the prevalence of mental health symptoms and reported use of mental health services is a well-known phenomenon and is recognized as one of the greatest challenges in offering effective prevention and help to those in need of it (Ebert et al., 2019, s. 11; Rickwood & Thomas, 2012, s. 173). To reduce the gap, the importance of identifying factors influencing students’ choice to seek help is emphasized, as well as understanding how these factors increase or decrease the likelihood of a student seeking help. This emphasis creates the starting point for this study, which seeks to answer the following research question: What factors might influence students help-seeking tendencies, and how might they promote or restrict help-seeking behavior? This research project aims to explore connections between perceived benefits and barriers to help-seeking and university students’ willingness to seek help. The project has a quantitative approach, with a cross-sectional design. A questionnaire was developed for the project, which was distributed in eleven lectures at a large Norwegian university in the spring of 2022. The sample is described as a convenience sample, consisting of 478 people, with a response rate of 77%. The questionnaire included 22 benefit factors and 28 barriers factors, as well as questions related to other factors assumed to influence students help-seeking. Based on patters in the data material, two benefits scales and four barriers scale were created: increased well-being, relational support, distress, structural barriers, trivialize, and stigma. Their relationship to willingness to seek help was explored through correlation analyzes, significance testing and calculation of effect size, as well as a hierarchical linear analysis. The significance tests showed a significant difference in willingness to seek help among those who thought increased well-being, social support, distress, trivialize and stigma would have little influence their choice of seeking help compared to big influence. The effect sizes were small to moderate. Results from the regression analysis indicates that increased well-being was of biggest significance, followed by distress. However, the remaining benefits and barriers scales were not significant. Additionally, the regression model indicated that gender, field of study, academic year, knowledge of the help services and students former help-seeking was of significance to willingness to seek help. The total explained variance was relatively high (R2 = .26). It should be noted that help-seeking is a complex phenomenon, and the literature refers to different definitions and theories, where none has been generally accepted. Additionally, it can be questioned whether willingness is an adequate measure for help-seeking behavior. Nevertheless, this study provides an insight into a field that has been little researched in Norway, and points to several findings that confirms assumptions of significant factors, as well as questioning the importance of others.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHjelpesøkende atferd blant universitetsstudenter
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel