Barn som pårørende til alvorlig somatisk syke

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt hva som kreves av sykepleier for å ivareta barn som pårørende til alvorlig somatisk syke pasienter. Hensikten i oppgaven er å utforske hvilke tiltak som eksisterte i dag, og hvordan disse tiltakene fungerte i praksis. Jeg har dermed utført et systematisk litteratursøk. Jeg har anvendt søkeord fra problemstillingen i databasen CINAHL for å finne åtte artikler som svarte på problemstillingen. Ved sjekk av fagfellevurdering, publiseringskanaler, IMRAD struktur og etiske hensyn i artiklene kom jeg frem til relevante artikler. Videre ble disse analysert ved hjelp av Evans (2002), for å vurdere og tolke funnene. Dette gav meg flere overordnede tema; sykepleiere ønsker mer erfaring i å snakke med barn som pårørende, sykepleierne mente rutiner for å identifisere barn som pårørende kunne være gunstig, og holdningene til sykepleierne var et sentralt funn. Ved hjelp av relevant teori ble funnene gjort rede for i diskusjonen. Til slutt fant jeg at informasjon bidrar til trygging hos barn som pårørende, hvor kunnskapsbaserte rutiner kan bidra til helhetlig ivaretakelse. Videre kan en faglig- og etisk reflektert yrkesetikk bidra til målrettet sykepleie til barn som pårørende.

In this thesis I have researched what is necessary for a nurse to take care of children as next of kin to critically ill somatic patients. The purpose of the thesis is to explore which nursing interventions existed today, and how these carried out in practice. I have conducted a systematic literature search. I have used keywords from the problem in the CINAHL database to collect eight articles that answered the issue. By checking peer review, publication channels, IMRAD structure and ethical considerations in the articles I found relevant articles that answered the issue. Furthermore, the findings were analyzed by Evans (2002), to evaluate and be interpreted. This gave me multiple superior themes; nurses want more experience in talking to children as relatives, the nurses thought routines for identifying children as next of kin could be beneficial, and the attitudes of the nurses, were key findings. Using relevant theory, the findings were explained in the discussion. Finally, I found that information contributes to security in children as next of kin, where knowledge-based routines can contribute to comprehensive care. Furthermore, a professionally and ethically reflected work ethic can contribute to targeted nursing for children as next of kin.