Writing Herself into the World to Advocate for Women’s Education and Empowerment: Malala Yousafzai’s Blogs and Memoir

Abstract

Denne oppgaven argumenterer for at kvinner trenger å skrive seg selv inn i teksten, og kvinner må skrive andre kvinner som kjemper i mørket – stillhetens og svakhetens tilholdssted der mannssjåvinister tror de tilhører. Spesifikt utforsker denne oppgaven hvordan Malala Yousafzai bruker offentlig skriving – blogger og selvbiografi eller memoar, og forteller sine personlige erfaringer om skriving og utdanning for å nå ut til forskjellige lesere og fortelle dem historier om jenter over hele verden, og gjøre dem til agenter for endring i deres egne liv snarere enn gjenstander for utnyttelse i samfunnet. Innrammet av livsskrivingsteori, euromerikansk, sekulær og ikke-sekulær asiatisk feministisk teori, det sentrale argumentet i denne oppgaven er at kvinner kan bringes tilbake til sin betydning i historien hvis kvinnelige forfattere bringer stemmen deres til skrivingen slik Malala Yousafzai gjorde gjennom hennes offentlig skriving – fremmer jenters rett til utdanning og hever stemmen til millioner av stemmeløse jenter over hele verden. Denne oppgaven er delt inn i to kapitler. Kapittel en tilbyr et teoretisk rammeverk om kvinners utdanning og myndiggjøring i Pakistan, mens det også understreker viktigheten av å utdanne og styrke kvinner og den transformative kraften til utdanning for å oppnå kvinners myndiggjøring. Kapittel to gir en analyse av Malala Yousafzais bruk av skriving for å fremme kvinners utdanning og myndiggjøring.

This thesis argues that women need to write themselves into the text, and women must bring into writing other women who are struggling in the dark—the abode of silence and weakness to which male chauvinists believe they belong. Specifically, this thesis explores how Malala Yousafzai uses public writing—blogs, and autobiography or memoir, narrating her personal experiences about writing and education to reach out to different readers and tell them stories about girls worldwide, making them agents of change in their own lives rather than objects of exploitation in society. Framed by life-writing theory, Euromerican, secular and non-secular Asian feminist theory, the central argument of this thesis is that women can be brought back to their meaning in history if women writers bring their voices to writing as Malala Yousafzai did through her public writing—advocating for girls’ right to education and raising the voice of millions of voiceless girls worldwide. This thesis is divided into two chapters. Chapter one offers a theoretical framework on women’s education and empowerment in Pakistan while it also emphasizes the importance of educating and empowering women and the transformative power of education for achieving women’s empowerment. Chapter two provides an analysis of Malala Yousafzai’s use of writing to advocate for women’s education and empowerment.