En kvalitativ studie av en gruppe flerspråklige mellomtrinnselevers opplevelse av språklig handlingsrom i klasserommet

Abstract

Språklig og kulturelt mangfold blir stadig et mer relevant tema i skolesammenheng. Hvert år kommer det flere barn og unge til Norge med ulik bakgrunn og opplevelser, som skolesystemet må ta imot på en god måte (Regjeringen, 2020). Flerspråklige tilnærmingsmåter er forholdsvis lite utbredt i grunnskolen (Ipsos, 2015). En manglende helhetlig oppfølging av flerspråklige elever i norsk skole er et hinder for deres muligheter til å lykkes i skolen og samfunnet generelt (Dewilde & Kuldbrandstad, 2016, s. 29). Dette aktualiseres gjennom LK20, hvor samfunnets språklige mangfold vektlegges tydelig. Læreplanens overordnede del sier: «Kunnskap om samfunnets språklige mangfold gir alle elever verdifull innsikt i ulike uttrykksformer, ideer og tradisjoner. Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet» (Utdanningsdirektoratet, 2022). Med dette som bakteppe undersøker jeg i denne studien en gruppe mellomtrinnselever og deres opplevelse av hvilket språklig handlingsrom det er i klasseromskonteksten.

Formålet med studien er å få innsikt i elevperspektivet og lytte til deres refleksjoner rundt temaet språklig mangfold. Datamaterialet består av to kvalitative intervju av totalt fire mellomtrinnselever. Forskningsdeltakerne ble valgt ut på bakgrunn av et undervisningsopplegg jeg gjennomførte med en klasse på mellomtrinnet. Utvalget består av andregenerasjonsinnvandrere som alle er flerspråklige og har et annet førstespråk enn majoritetsspråket i skolen.

Et av hovedfunnene i denne studien er at det eksisterer normer i skolen som legger føringer for når elevene opplever at de «har lov» til å benytte seg av førstespråket sitt. Disse normene fører til at den språklige utfoldelsen i klasserommet er annerledes enn eksempelvis i friminuttene. Det språklige handlingsrommet i klasseromskonteksten er dermed mindre enn hvordan det oppleves i friminuttene. De ulike perspektivene på språk hos både lærere og elever gjør seg også gjeldende for når elevene benytter seg av førstespråket sitt og skolespråket. I tillegg legger både klasseromsnormene og språksynene føringer for hvordan elevene tilegner seg begreper som er nyttige i ulike fag.

Linguistic and cultural diversity keeps its relevance within the school context. Every year children with different backgrounds and experiences come to Norway (Regjeringen, 2020). These pupils must be well taken care of by the school system. Multilingual approaches are not widespread in primary school, relatively speaking (Ipsos, 2015). A lack of comprehensive follow-up when it comes to multilingual pupils in the Norwegian school system is an obstacle for their possible success in school and in society in general (Dewilde & Kuldbrandstad, 2016, s. 29). This is actualized through LK20, where society´s linguistic diversity weighs more highly. The curriculum clearly states: «Knowledge about society´s linguistic diversity gives every pupil valuable insight into different types of expression, ideas and traditions» (Utdanningsdirektoratet, 2022, min oversettelse). With the basis of this, this study will research a group of pupils and their experience of the linguistic room for manoeuvre in the context of the classroom.

The purpose of this thesis is to gain insight into the perspective of the pupils, and to listen to their reflections regarding the theme linguistic diversity. The data material is based on two qualitative group-interviews of a total of four pupils in Primary School. The research participants were chosen on the basis of teaching arrangements that I completed with one class. The selection contains second-generation immigrants who are all multilingual within different languages than the majority.

One of the main findings in this study is that there are norms within the school context that decide when the pupils feel that they are «allowed» to use their first language. These norms lead to a different linguistic room for manoeuvre within the context of the classroom, compared to during break time. The linguistic room for manoeuvre within the context of the classroom is smaller than during break time. The teachers´ and pupils´ linguistic perspective also affect when the multilingual pupils use their first language or the school-based language. The norms of the classroom and the different linguistic perspectives also affect how pupils acquire terms that are useful in different subjects.