Læreres bruk av programmering i grunnskolen

Abstract

Programmering ble en obligatorisk del av læreplanen og matematikkfaget fra og med skoleåret 20/21 gjennom fagfornyelsen. En av grunnene til å inkludere programmering var at det ble ansett for å være en viktig digital ferdighet å mestre for fremtidens samfunn. Det er gjort lite forskning på hvordan programmering blir brukt, og hvilken rolle programmering har i matematikkfaget i norsk kontekst. Derfor har jeg inntatt et lærerperspektiv, og undersøkt hvordan lærere bruker programmering. Formålet med studien var å beskrive kjennetegn ved undervisningstilnærmingen til et utvalg matematikklærere i programmering Problemstillingen ble belyst ved hjelp av en kvalitativ tilnærming. Utvalget bestod av tre matematikklærere fra både mellomtrinn og ungdomstrinn. Gjennom studiens teoretiske rammeverk ble lærerne vurdert til å være kompetente i didaktisk bruk av programmering. Datainnsamlingen bestod av semi-strukturerte intervjuer med hver enkelt av lærerne. Datamaterialet ble analysert gjennom deduktiv tematisk analyse. Funnene viser at de intervjuede lærernes undervisningstilnærming til programmering kjennetegnes ved at de ser en epistemologisk verdi i programmering, fremfor å bare se programmering som et verktøy med pragmatisk verdi. De tilstreber også utforskende programmeringsarbeid, med lite begrensende rammer, der metodefrihet og elevenes autonomi individuelt eller i gruppe er sentralt. Lærerne gir også uttrykk for en tilnærming til programmering der synet på lærerrollen kan beskrives som «liberalt», fordi det bryter med det tradisjonelle synet på lærerrollen.

Programming became a compulsory part of the curriculum and mathematics subject from the school year 20/21 through «fagfornyelsen». One of the reasons for including programming were that it was considered an important digital skill to master for the future. There is scarce research on how programming is used, and what role programming has in the mathematics subject in the Norwegian context. Therefore, I have taken the perspective of teachers, and investigated how teachers use programming in mathematics. The purpose of this study is to describe the characteristics of a selection of mathematics teachers approach to teaching programming. The study had a qualitative approach. The sample consisted of three mathematics teachers from both intermediate and lower secondary school. Through the study’s theoretical framework the teachers were considered to be competent in the didactic use of programming. The data collection consisted of semi-structured interviews with each of the teachers which were later transcribed. The data material was analysed through deductive thematic analysis. The study shows that the teachers’ approaches to teaching programming are characterized by the fact that they see an epistemological value in programming, rather than just seeing programming as a tool with pragmatic value. They also strive for exploratory work in programming, where freedom of method and students’ autonomy individually or in groups is a key part. The teachers also expressed an approach to programming where the view of the teacher’s role can be described as “liberal”, because it breaks with the traditional view of the teacher role.