Tilpasning av undervisning i bandsamspill: Enkelt i all sin kompleksitet

Abstract

I Opplæringslova (1998) står det at opplæringa skal tilpasses den enkelte elev sine evner og forutsetninger (§1-3). Tilpasset opplæring er et lovbestemt prinsipp som skolen og lærerne er forpliktet til å arbeide ut fra. Til tross for dette finnes relativt det lite litteratur som tematiserer tilpasset opplæring i musikkfaget, og desto mindre litteratur som eksplisitt tar for seg tilpasset opplæring i bandsamspill.

Formålet med masteroppgaven er å utvikle kunnskap om hvordan musikklærere opplever å arbeide med tilpasning av undervisning i bandsamspill. Problemstillingen er: Hva slags innsikter kan produseres ut fra tre erfarne musikklæreres utsagn om opplevde erfaringer med tilpasset opplæring i bandsamspill på ungdomsskolen? Masteroppgaven er basert på to semistrukturerte livsverdenintervju med tre erfarne musikklærere. For å kunne gjøre et dypdykk i lærernes opplevde erfaringer med tematikken har jeg valgt å benytte meg av en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming til forskningsmaterialet.

Sett i sammenheng, og i lys av faglitteratur og tidligere forskning på feltet finner jeg holdepunkter for å foreslå at lærere opplever det som enkelt i all sin kompleksitet å tilpasse opplæringen i bandsamspill. På den ene siden legger fagets egenart opp til forskjellige oppgaver i en helhet – at det er nærmest en slags automatisk differensiering innenfor en inkluderende helhet. På den andre siden setter fagets egenart og læreres forståelse av faget noen begrensninger for tilpasningsarbeidet, både i form av tilgjengelige instrumenter og elevmedbestemmelse på samspillet.

Forskningsdeltakerne opplever at det er enkelt å oppdage hva elevene kan mestre, og å tilpasse ut fra dette. Ei heller opplever de det som vanskelig å tilpasse for erfarne instrumentalister. At de opplever det som enkelt kan henge sammen med ulike forhold, blant annet lærernes mangeårige erfaringer som både musikere og pedagoger, samt de erfaringene de har tatt lærdom av gjennom observasjon av andre og samarbeid i kollegiet.

På tross av at lærerne opplever det som enkelt å tilpasse opplæringen, kommer en kompleksitet i tilpasningsarbeidet til syne i datamaterialet. I det interaksjonsbaserte, uforutsigbare møtet med den enkelte elev forsøker forskningsdeltakerne å tilpasse og differensiere undervisningen med utgangspunkt i den enkelte elev sine evner og forutsetninger. Dette gjør de gjennom diagnostisering og improviserte tilpasninger, og ut fra de ressursene de har til rådighet, blant annet egen kunnskap.

The education act (Opplæringslova, 1998) states that the education must be adapted to the individual student’s abilities and prerequisites (§ 1-3). Adapted education is a statutory principle that the school and teachers are obliged to work from. Despite this, there isn’t much literature that thematizes adapted education in the subject of music, and even less literature the explicitly deals with adapted education in band.

The purpose of the master’s thesis is to develop knowledge about how music teachers experience working with adapted education in band. The research question is: What kind of insights can be produced based on three experienced music teachers’ statements about lived experiences with adapted education in band interaction in upper secondary school? The master’s thesis is based on two semi-structured life world interviews with three experienced music teachers. To be able to take a deep dive into the teachers’ lived experiences with the topic, I have chosen to use a hermeneutic-phenomenological approach to the research material.

Seen in context and considering the professional literature and previous research in the field, I find evidence to suggest that teachers find it easy in all their complexity to adapt the education in band. On the one hand, the uniqueness of the subject adds up to different tasks in a whole – that it is almost a kind of automatic differentiation within an inclusive whole. On the other hand, the subject’s uniqueness and teachers understand of the subject place some restrictions on the adapted education, both in terms of available instruments and student participation of the band interaction.

The research participants experience that it is easy to discover what the students can master, and to adapt the education based on this. Nor do they find it difficult to adapt the education for experienced instrumentalists. The teachers lived experiences may relate to various conditions, including the teachers’ many years of experience as both musicians and educators, as well as the experiences they have learned through observation of others and collaboration in the college.

Even though teachers find it easy to adapt the education, a complexity of the adaptation work is evident in the data material. In the interaction-based, unpredictable meeting with the individual student, the research participants try to adapt and differentiate the teaching based on the individual student’s abilities and prerequisites. They do this through diagnosis and improvised adaptations, and based on the resources they have available, including their own knowledge.