Læreres handlinger i matematikklasserommet.

Abstract

Blant en rekke forskere er det stor enighet om at kommunikasjon og matematiske samtaler bør anses som en viktig og nødvendig del av undervisninga i matematikk. I denne studien har jeg derfor forsket på gjennomførelsen av disse matematiske samtalene, og sett hvordan de forekommer inne i norske matematikklasserom. Hensikten med forskningsprosjektet har vært å få innblikk i læreres bruk av spørsmål og responser. Jeg har derfor som forsker gått inn i klasserommene og observert hvilke spørsmål lærere stiller, og sett etter typen respons som gis til elevens utsagn underveis i hel klasseromsdiskusjon. På bakgrunn av dette har følgende forskningsspørsmål for studien blitt dannet: «Hvilke spørsmål stiller lærere, og hvordan responderer de til elevenes utsagn i hel klasseromsdiskusjon?».

For å kunne svare på dette forskningsspørsmålet har jeg benyttet med av den kvalitative tilnærmingen som metode, og derfor gjennomført casestudier inne i to matematikklasserom. Her har jeg observert undervisninga til to ulike matematikklærere i første og tredje klasse, og sett på deres bruk av spørsmål og responser. I tillegg til dette har jeg også intervjuet disse lærerne, for å gi de muligheten til å kommentere egne valg og brukte metoder i undervisninga. Det innsamlede datamaterialet ble transkribert og videre kategorisert etter allerede predefinerte koder. I forhold til læreres spørsmål benyttet jeg meg av Boaler og Brodies (2004) sine spørsmålskategorier, som videre ble sett i sammenheng med Ulleberg og Solem (2018) sitt rammeverk om spørsmålenes formål. Når det kommer til læreres respons, har jeg brukt Drageset (2014) sitt rammeverk bestående av kategorier knyttet til læreres kommentarer og handlinger. Dette rammeverket har videre blitt sammenlignet med Furtak og Shavelson (2009) sine kategorier basert på ulike typer responser lærere kan benytte seg av.

Underveis i gjennomførelsen av denne studien har jeg funnet ut av, og fått bekreftet at lærere i løpet av klasseromsdiskusjoner med hele ekevgrippa stiller mange spørsmål, Samtidig gis det kontinuerlig respons til elevenes utsagn. Spørsmålene lærere benytter seg av er varierende, og man vil kunne observere at de ulike spørsmålene har sin egen hensikt eller et eget formål. Det samme vil også gjelde for læreres respons. Underveis i de matematiske samtalene benytter lærere seg av ulike typer kommentarer og handlinger, noe som igjen påvirker samtalens utforming. Gjennom dette forskningsprosjektet har jeg derfor fått erfart at læreres mange spørsmål og responser vil ha betydning for elevenes deltakelse i de matematiske samtalene, og at de også vil være avgjørende for elevenes læring.

Among several researchers, there is widespread agreement that communication and mathematical conversations should be considered an important and necessary part of the teaching of mathematics. In this study, I have therefore researched the implementation of these mathematical conversations and seen how they occur inside Norwegian mathematics classrooms. The purpose of the research project has been to gain insight into teachers’ use of questions and responses. As a researcher, I have therefore gone into the classrooms to observe what questions teachers ask and looked for the type of response that is given to the students’ statements during the whole classroom discussions. Based on this, the following research questions for the study have been formed: "Which questions do teachers ask, and how do they respond to the students' statements in the whole classroom discussions?".

To be able to answer this research question, I have used the qualitative approach as a method, and therefore conducted case studies in two mathematics classrooms. Here I have observed the teaching of two different mathematics teachers in first and third grade and looked at their use of questions and responses in the mathematical conversations. In addition to this, I have also interviewed these teachers, to give them the opportunity to comment on their own choices and used methods in teaching. The collected data material was transcribed and further categorized according to already predefined codes. In relation to teachers 'questions, I used Boaler and Brodies' (2004) question categories, which were further seen in connection with Ulleberg and Solem's (2018)'s framework that deals with the purpose of the questions. When it comes to teachers' response, I have used Drageset's (2014) framework consisting of categories related to teachers' comments and actions. This framework has been further compared with Furtak and Shavelson's (2009) categories based on different types of responses teachers can use.

During the implementation of this study, I have found out and received confirmation that teachers during the whole classroom discussions ask many questions, while at the same time continuously responding to the students' statements. The questions teachers use is varied, and one will be able to observe that the various questions have their own purpose or purpose. The same will apply to teachers' response. During the mathematical conversations, teachers use different types of comments and actions, which in turn affects the design of the conversation. Through this research project, I have therefore experienced that teachers' many questions and responses will be important for students' participation in the mathematical conversations, and that they will also be crucial for students' learning.