Sosiale medier - mer enn bare et tidsfordriv?

Abstract

Denne masteroppgaven dreier seg om ungdommers opplevelse av sosiale medier, knyttet opp mot deres psykiske helse. Det er tatt utgangspunkt i fem ungdommer mellom 16 og 17 år. Jeg valgte å se på selvbestemt psykisk helse, med grunnlag i Deci og Ryan (1985, 2002) sin selvbestemmelsesteori. Det vil si når det var snakk om deres psykiske helse, så tok jeg utgangspunkt i de tre grunnleggende psykologiske behovene: mestring, autonomi og tilhørighet. For å finne ut av dette jobbet jeg utfra problemstillingen:

«Hvordan opplever ungdommer sosiale medier opp mot psykisk helse?»

For å forske på denne problemstillingen valgte jeg kvalitativ forskningsmetode, med et semistrukturert dybdeintervju. Etter endt intervju forsto jeg det slik til at mediekompetanse også var et sentralt tema. Dette opplevde jeg ville være nyttig å ha fokus på for å komme dypere inn i problemstillingen sitt eventuelle svar. Med kunnskapen jeg satt igjen med etter disse fem intervjuene, kom jeg frem til fire kategorier jeg ville analysere innenfor. Disse kategoriene hadde også flere relevante undertemaer. Disse fire kategoriene endte opp på: Mediekompetanse, Tilhørighet, Autonomi og Mestring. Begrepene blir også diskutert opp mot flere litt mindre teorier, men vil i hovedsak bli sett opp mot mediekompetanse og selvbestemmelsesteorien.

Etter transkripsjon og analyse, viser mine funn til at intervjupersonene opplever psykisk helse og sosiale medier helt individuelt. Hvordan du opplever ulike ting vil komme an på hvordan du er som person. Det var derimot mange likhetstrekk: venner bidrar til at sosiale medier oppleves tryggere, kunnskap om normene rundt sosiale media, og det kan bringe frem ulike følelser - som for eksempel ensomhet. Det blir også brukt som et tidsfordriv - derfor tittelen på masteroppgaven. Det var noen uenigheter rundt autonomi og mestring av sosiale medier, men alle var enig i at bruken var styrt av ulike normer i samfunnet.

Kunnskapen jeg satt igjen med etter endt diskusjon og analyse, går ut på sammenhengen mellom disse begrepene. Slik selvbestemmelsesteorien sier, vil ikke et individ kunne ha en grunnleggende god psykisk helse, om ikke alle behovene er dekket. Slik forstår jeg også sammenhengen mellom sosiale medier, og psykisk helse. Jeg sitter igjen med en forståelse av at det kreves autonomi, mestring, tilhørighet og mediekompetanse, for å mestre sammensetningen mellom sosiale medier og psykisk helse. Det er også rundt dette min konklusjon ligger. Alt lever sammen som en symbiose.

This master’s thesis is focused on how social media impacts and affects teenagers mental health. My primary research is based on the self determination theory, from Deci and Ryan’s (1985, 2002). I also incorporated the three basic psychological needs, competence, autonomy and belongingness. These psychological needs are the foundation that I built my qualitative research project. The question that drove my thesis project is;

«How do teenagers experience social media towards mental health?»

My qualitative research project consisted of semi-structured, individual, in-depth interviews with five high school students, ranging in age between 16 and 17 years old. After interviewing my subjects, I concluded that media literacy was a major influential factor in their usage of social media. With understanding individuals' media literacy, I am able to better answer my thesis question, of how their personal experience, usage, and impact of social media affect their mental health. Four prevalent categories from the interviews were mediekompetanse, tilhørighet, autonomi and mestring. These four subjects are both discussed in smaller theories, as well as are predominant in the self-determination theory. In this thesis I discuss the relationship between mediekompetanse, tilhørighet, autonomi and mestring, in comparison to media literacy and the self-determination theory.

After completing all five interviews, I transcribed and analyzed my research and came to the conclusion that the experience of social media and impact on mental health are on an individual basis. Therefore this varies from person to person, and cannot be generalized. But, some similarities I drew upon were; that teenagers felt a sense of safety and belongingness from the support of friends through the use of social media, in addition to that students are aware of cultural normalities and current trends in relation to the usage of social media, that social media directly impacts their emotions, and lastly that social media allows time to pass faster. This last finding inspired my thesis title. There were also differences in opinion on autonomy and the competence of social media, but all participants agreed that their usage was based on society normalities.

In conclusion, my findings are that there are relationships between the four subjects mentioned previously. According to the self-determination theory, an individual will not be able to have the foundation of a good mental health if not all of the four basic needs are being met. I am left with an understanding that in order to have control over the experience of social media and how it affects mental health, the individual requires autonomy, competence, media literacy and belongingness. There is a strong relationship among these categories as they all have direct impact on each other. This idea guides my eventual conclusion.