Det «lokale» i skolen - Ressurs for meningsfull læring eller styringsstrategi for økt kunnskap og økonomisk vekst? En tekstanalyse av utdanningspolitiske styringsdokumenter i perioden 1980-2020

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan skolens oppgave og funksjon har endret seg fra 1980-tallet og frem til i dag, og om det «lokale» sin rolle i skolen har blitt preget av denne endringen. Det utdanningspolitiske landskapet og perspektivene på skole og opplæring har de siste 30-40 årene forandret seg i betydelig grad. Måten vi i dag tenker skole og utdanning er en annen enn hva vi gjorde for 40 år siden, og nettopp derfor er det interessant å undersøke hvilke endringer vi kan finne, og hvordan dette har påvirket skolens arbeid. Med utgangspunkt i modeller om skolens funksjon, utformet av Gunn Imsen (2020) og Gert Biesta (2008) har jeg belyst denne utviklingen. Selv om det er forskjeller mellom de to modellene, beskriver de begge overordnet skolens samfunnsmandat.

«Det handler om brede kunnskaper og kompetanse som både reflekterer kultur, fagtradisjoner og samfunnsnytte, et individorientert oppdrag og en politisk funksjon som berører demokrati, fellesskap, likhet og likeverd» (Imsen, 2020, s. 214).

Biesta (2008) mener at for å finne svar på hva en god skole er, må man se til hva som er de overordnede oppgavene og funksjonene til skolen. Jeg har også anvendt teori som beskriver endringer i vår kunnskapsforståelse og hvordan skolens arbeid forholder seg til lokalsamfunnet og nærmiljøet til elevene. Disse teoriene i samsvar med en historisk kontekst, har vært grunnlaget for å belyse oppgavens problemstilling som lyder følgende:

«Hvordan har skolens oppgave og funksjon blitt fremstilt gjennom de siste 40 årene, og i hvilken grad har det lokale og nærmiljøet fått spillerom i denne perioden?»

Det metodiske rammeverket for oppgaven er kvalitativ tekstanalyse, inspirert av diskursanalytiske tilnærminger og begreper av Iver Neumann (2021) og Norman Fairclough (2010). Gjennom analysen har jeg forsøkt å identifisere representasjoner i tekstmaterialet, som videre har skapt et sammenligningsgrunnlag for hvordan diskursen om skolens oppgave og funksjon, og det “lokale” har endret seg. Studiens datagrunnlag består av fire stortingsmeldinger fra hvert tiår for perioden som undersøkes, hvor alle er grunnlag for etterfølgende læreplaner. Disse er: St. meld. nr. 62 (1982-1983) , St meld nr 29 (1994-1995) , St.meld. nr. 30 (2003-2004) og Meld. St. 28 (2015-2016) . Oppgavens funn viser at det har vært en utvikling og en endring i perspektivene på skolens oppgave og funksjon, samt i hvor stor grad det lokale og nærmiljøet har blitt tematisert i de utdanningspolitiske dokumentene. Dette knyttes til endringer i samfunnets styrende kunnskapsregimer. Disse funnene har jeg tatt med videre i drøftingen hvor jeg også har undersøkt hvordan kunnskapssamfunnets forventninger til skolen har preget i hvor stor grad det lokale og nærmiljøet har blitt tematisert i det utvalgte datamateriale. Her har jeg også forsøkt å vise sammenhengen mellom skolens oppgave og funksjon, og i hvor stor grad det lokale og nærmiljøet har fått spillerom.

The purpose of this study has been to examine how the school’s task and function has changed from the 1980s until today, and whether the local community’s role in the school has been affected by this. The educational policy landscape and the perspectives on school and education have changed significantly over the past 30-40 years. The way we think about school and education today is different from what we did 40 years ago, and that is precisely why it is interesting to examine these changes, and how this has affected the school’s work. Based on models about the school’s function, designed by Gunn Imsen (2020) and Gert Biesta (2008), I have shed light on this development. Although there are differences between the two models, they both overall describe the schools two-sided mandate in our society.

“It is about broad knowledge and competence that reflects culture, professional traditions and societal benefits, an individual-oriented mission and a political function that affects democracy, community, similarity and equality” (Imsen, 2020, s. 214).

Biesta (2008) belives that in order to find answers to what a good school is, it will be appropriate to further investigate the tasks and functions in which the school containt today. I have also used theory that describes changes in our understandig of knowledge and how the school’s work relates to the local community and the local environment for the students. These theories, in compliance with a historical context, har been the basis for illuminating the problem of this thesis, which reads as followed:

“How has the school’s task and function been presented over the last 40 years, and to what extent has the local perspective and the local environment gained leeway during this period?”

The methodological framework for this thesis is qualitative text analysis, inspired by discourse analytical approaches and consepts by Iver Neumann (2021) and Norman Fairclough (2010). Through the analysis I have tried to identify representations in the text material, which has further created a basis for comparison for how the discourse about the school’s task and function and the “local” has changed. The study’s basis consists of four political reports from each decade for the period that I examine, all of which are the basis for subsequent curriculum. These are: St. meld. nr. 62 (1982-1983) , St meld nr 29 (1994-1995) , St.meld. nr. 30 (2003-2004) and Meld. St. 28 (2015-2016) The findings of this thesis show that there has been a development and a change in the perspectives on the school’s task and function, as well as to what extent the local perspective and the local environment have been presented in the education policy documents as part of the school’s work. This is linked to the changes in society’s governing knowledge regimes. I have taken these findings further in the discussion, where I have also examined how the knowledge society’s expectations of the school have affected the extent to which the local community and local environment have been themed in the selected data material. Here I have also tried to show the connection between the school’s task and function, and to what extent the local perspective and the local environment has been given leeway.