Hvordan kan sykepleier bidra til forebygging av underernæring hos eldre på sykehjem?

Abstract

Hensikt: I denne bacheloroppgaven ønsker vi å se på hvordan sykepleiere kan arbeide med forebygging av underernæring hos eldre på sykehjem. Det viser seg at mange eldre ikke blir vurdert for ernæringsmessig risiko, noe som fører til utilstrekkelig oppfølging og behandling. Det kan oppstå alvorlige komplikasjoner ved underernæring, derfor er dette et viktig tema. Metode: En systematisk litteraturstudie som inkluderer åtte forskningsartikler funnet via tre ulike databaser innen helsefag og medisin. Vi har drøftet problemstillingen ved hjelp av forskning og selvvalgt teori. Resultat: Hovedfunnene tilsier at sykepleierne kjenner på et stort ansvar overfor pasientens ernæringsstatus. Det kommer frem hva de gjør for å forebygge underernæring i form av tiltak, hvordan kunnskap og kompetanse påvirker ernæringsarbeidet og hvilke utfordringer sykepleierne står overfor i det forebyggende arbeidet. Konklusjon: Forebygging av underernæring hos eldre krever tilstrekkelig kunnskap og kompetanse av sykepleieren. Screeningsverktøy bidrar til kartlegging av årsaksforholdene. Det viser seg at det er behov for oppfriskning og opplæring av dokumentasjonen for ernæringsarbeidet, samt hvordan sykepleierne skal utføre tilstrekkelig ernæringsarbeid. Det er også viktig med et godt tverrfaglig samarbeid for at forebyggingen av underernæring blir av god kvalitet. Godt måltidsmiljø tilrettelagt av sykepleierne stimulerer psykososiale faktorer som bidrar til økt appetitt.

Aim: In this bachelor thesis, we want to look at how nurses can help to prevent undernutrition among the elderly in nursing homes. It shows that many elderly aren’t considered for nutritional risk, which leads to inadequate follow-up and treatment. There can be serious complications of undernutrition, therefore this is an important topic. Method: A systematic literature study which includes eight research articles found through three different databases within health sciences and medicine. The issue is discussed with research and self-chosen theory. Results: The main findings suggest that nurses feel a major responsibility towards the patient’s nutritional status. It is evident what they do to prevent undernutrition in the form of measures, how knowledge and competence affect the work against undernutrition and what challenges the nurses have to face. Conclusion: Prevention of undernutrition requires sufficient knowledge and expertise. Screening tools contribute to mapping of the causal conditions. There’s a need for refreshing and training courses of the documentation for the nutritional work, and how the nurses should carry out adequate nutritional work. It is also important to have good interdisciplinary cooperation to ensure that the prevention of undernutrition is of good quality. A good meal environment facilitated by the nurses stimulates psychosocial factors that help increase appetite.