Sykepleierens rolle i å ivareta livskvaliteten til personer med demens

Abstract

Bakgrunn: Personer med demens utgjør ca. 80% av langtidsplasser på sykehjem i Norge, og det kan for den som blir rammet av sykdommen oppleves som en stor påkjenning. Sykepleierne vil derfor ha en sentral rolle i å tilrettelegge for at pasienter med demens på sykehjem skal oppleve å ha det godt.

Hensikt: Ved å utforske hvordan sykepleiere kan bidra til livskvalitet for personer med demens på sykehjem, kan vi tilegne oss viktig kunnskap og forståelse som kan være verdifullt å ta med seg i fremtidig arbeid som sykepleiere.

Metode: Vi brukte metoden systematisk litteraturstudie, og inkluderte 8 forskningsartikler med kvalitativ metode.

Resultat: Sykepleierne opplever det å ha god kunnskap og kompetanse om demens og ulike kommunikasjonsferdigheter som viktig, men at ressursmangel, underbemanning og tidspress er en utfordring. Samhandling med pårørende blir sett på som en ressurs, men også som en utfordring.

Konklusjon: For å ivareta livskvaliteten til personer med demens må sykepleier møte pasientenes individuelle behov og interesser. Pårørende er en god samarbeidspartner ved å gi informasjon om pasienten, men kan selv ha behov for støtte og veiledning. Konsekvenser av utfordringer knyttet til ressurser og samhandling, er at det blir mindre tid til pasienten og potensielt en større sykepleiermangel.

Background: People with dementia make up approximately 80% of long-term care spots in nursing homes in Norway, and it can be experienced as a great strain for those affected by the disease. Nurses will therefore have a central role in making sure that patients with dementia in nursing homes are experiencing that they are feeling well.

Aim: By exploring how nurses can contribute to the quality of life for people with dementia in nursing homes, we can acquire important knowledge and understanding that can be valuable in future work as nurses.

Method: We used systematic literature study and included 8 research articles who utilized qualitative methods.

Result: The nurses experience that having good knowledge and competence about dementia and various communication skills is important, but that lack of resources, understaffing and time pressure is a challenge. Interaction with relatives is seen as a resource, but also as a challenge.

Conclusion: To preserve the quality of life for people with dementia, the nurse must meet the patients´ individual needs and interests. Relatives are good to collaborate with by giving information about the patient but may themselves need support and guidance. The consequences of challenges related to resources and interaction are that there is less time for patients and potentially a greater shortage of nurses.