Fra den utrygge flukten til den trygge skolehverdagen

Abstract

Denne studien omhandler hvordan lærere og spesialpedagoger kan arbeide med trygghet for traumeutsatte flyktningelever i skolen. Formålet har vært å bidra til økt kunnskap omkring en viktig og samfunnsaktuell tematikk. Ifølge Flyktninghjelpen drives det hvert femte sekund et nytt barn på flukt grunnet krig eller forfølgelse (Høvring, 2016). Et stort antall av disse barna kommer til Norge. Det vil si at den norske skolen tar imot, og kommer til å fortsette å ta imot, et stort antall traumeutsatte flyktningelever. Dette forutsetter at lærere og spesialpedagoger som jobber i den norske skolen, innehar kompetanse om hvordan de skal ta imot disse elevene. Vårt forskningsprosjekt er derfor ment som et bidrag til kunnskap på området, med et hovedfokus på det pedagogiske begrepet trygghet.

Studiens problemstilling lyder som følgende: Hva kan være trygghet for traumeutsatte flyktningelever, og hvordan kan lærere og spesialpedagoger arbeide for å skape trygghet i deres skolehverdag? For å besvare problemstillingen har vi benyttet oss av semistrukturerte forskningsintervjuer. Vi har intervjuet fire lærere og spesialpedagoger, hvorav alle har erfaringer knyttet til arbeid med traumeutsatte flyktningelever. Informantenes erfaringer har blitt belyst og drøftet gjennom teoretiske perspektiver vi anser som sentrale for vår problemstilling. Vi har i hovedsak støttet oss til Nordin-Hultmans (2004) teori om pedagogiske miljøer, Løvlie (2011) og Biesta (2011/2014) sine teorier som omhandler dømmekraft; takt og virtuositet, samt von Wright (2000) sitt relasjonelle perspektiv.

Sentrale funn i studien viser til at trygghet for traumeutsatte flyktningelever både kan være noe subjektivt og kontekstavhengig, samt at begrepet kan knyttes til følelsen av å være komfortabel. Videre har vi gjennom drøftingen sett at det er utallige måter å arbeide for å skape trygghet i skolehverdagen til disse elevene. Vi har sett at lærere og spesialpedagoger i stor grad kan arbeide med trygghet gjennom å legge til rette for gode pedagogiske miljøer, samt arbeide med seg selv for å kunne møte disse elevene på en trygg måte. I tillegg bør man ikke utelukke systemperspektivet i arbeidet med trygghet for traumeutsatte flyktningelever. Skolens holdninger og tilrettelegging på systemnivå vil ha innvirkning på hvordan den enkelte læreren kan utøve sin praksis. Lærere og spesialpedagoger kan gjøre mye for å skape trygghet, men de kan ikke gå hele veien alene.

The aim of the present thesis is to contribute to the current available knowledge into an important societal thematic. More specifically, this study investigates how teachers and special educators can create safety for traumatized refugee pupils. According to the Norwegian Refugee Council, a new child becomes a refugee every five seconds as a result of war and persecution (Høvring, 2016). Many of these children arrive in Norway. Hence, the Norwegian schools yearly receive a large number of traumatized refugee pupils. Consequently, teachers and special educators in the Norwegian school system need the competence required to take care of these pupils. Thus, by focusing on the pedagogical term “safety”, our research project aims to contribute to the current available knowledge in this specific area of education.

The following research question guides this study: What does the term “safety” entail for traumatized refugee pupils, and how can teachers and special educators work in order to create a safe environment in school? We aim to answer this question through semi-structured interviews with four teachers and special educators, all with competence in this area. The interviewees experiences have been discussed through different theoretical lenses that were deemed relevant for our research question. The main sources were Nordin-Hultmans´ theory on pedagogical environments (2004), Løvlie (2011) and Biesta´s (2011/2014) theories on judgement; tact, and virtuosity, and von Wright´s (2000) relational perspective

The main findings from our study are that safety for traumatized refugee pupils could both be understood subjectively and as a result of context, and that the concept of safety is closely linked to feeling of comfortability. Furthermore, our discussion revealed that there are countless ways to work on providing the feeling of safety for the refugee pupils. For instance, teachers and special educators can provide a safe environment through the promotion of excellent pedagogical environments, as well as their own ability to welcome these students in a safe way. Additionally, we wish to emphasize the institutional perspective of this discussion. The schools´ attitude and facilitation on this issue are paramount factors when discussing how the teacher may navigate this multi-faceted subject. We believe that the teachers and special educators are able to create a feeling of safety for the traumatized pupils but, they need institutional help and support in order to maximize this help.